Rohingya- muslimene har i flere år blitt undertrykt, fratatt deres rettigheter, skjøvet inn i fattigdom og elendighet. De har ikke fått dekket sine fundamentale behov, slik som sykehustilgang, utdanning, og de har blitt nektet adgang til goder den buddhistiske befolkningen nyter godt av. Heller ikke har de blitt anerkjent som fullverdige borgere av Burma.
Norge er kjent som en «Fredsnasjon». Hvert år deler vi ut Nobels fredspris til personligheter som har utmerket seg i spørsmål om fredsbevarende arbeid og vist innsats for å fremme de universale menneskerettighetene, slik de er definert i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Vi velger å se på oss som et foregangsland for å innfri slike rettigheter til alle verdens borgere. Vi skryter av at vårt samfunn er tuftet på demokrati og menneskeverd.
I 1991 ble Aung San Suu Kyi tildelt Nobels fredspris av den norske Nobelkomiteen for å ha kjempet for demokrati. Den samme Kyi er i dag blitt symbol på folkemord, menneskerettighetsbrudd og systematiske overgrep mot den muslimske minoriteten i landet, som hun nå er leder for. Likevel nekter Nobelkomiteen å trekke tilbake fredsprisen, og Norge forholder seg taus. Dette er ikke holdbart, og dette signaliserer at politiske spill, diplomati og falske fredsløfter er viktigere enn å bekjempe brudd på de fundamentale menneskerettighetene.
FN har kommet med en rapport som avslører grove overgrep; barnedrap, voldtekt og tortur er noen av stikkordene. Over 6000 mennesker er strandet på ingenmannsland, Bangladesh nekter å ta imot flere flyktninger, og over 400 000 tusen mennesker fra den lenge forfulgte minoriteten er på flukt fra sine hjem og lever i en flukttilværelse. Buddhistiske anti – muslim bevegelser er på fremmarsj, og flere menneskerettighetsorganisasjoner, deriblant Human Rights Watch melder om at Myanmars myndigheter selv er med på å forfølge rohingyanene, istedenfor å beskytte dem.
Aung San Suu Kyi nyter fortsatt tittelen som fredsprisvinner, samtidig som hun i alle år har fornektet etniske rensingen som har foregått i Myanmar i alle år, og som til og med har blitt forverret under hennes vakt. Attpåtil har hun aktivt bidratt til å legge lokk over virkeligheten, ved å nekte utenlandske medier og organisasjoner tilgang til delstaten Rakhine.
Vi må slutte å differensiere på menneskeliv. Verdenssamfunnet er flinke til å rope ulv og sette likhetstegn mellom muslimer og terrorister, men hvorfor er vi så stille når Buddhistiske terrorister står for drap på titusener av muslimske ofre? Og hvor dobbeltmoralsk er det ikke av Norge som stat og den norske nobelkomiteen, som visstnok skulle fremme fredsbyggende innsats, at ingen av dele aktivt tar avstand fra folkemordet i Burma? Og som heller ikke signaliserer alvoret ved brudd på menneskerettigheter, ved å trekke tilbake fredsprisen og annonsere sanksjoner om folkemordet ikke tar slutt?
Vi må kreve at Aung San Suu Kyi fratas fredsprisen, og at hun blir stilt til internasjonale domstoler for systematiske overgrep og forfølgelsen av Rohingyaene! I tillegg må verdenssamfunnet sette i gang sanksjoner mot Burma, frem til det blir en slutt på folkemordet. FN har et særskilt ansvar i å sørge for at folkerettslige forpliktelser ivaretas. En viktig del av folkeretten er at alle stater kan påberope seg folkerettsbrudd når en stat bedriver folkemord av egen befolkning. I tillegg er FNs fremste oppgave å fremme internasjonal fred og sikkerhet. Folkemordet i Burma er en klar trussel mot dette. Det er på tide at verdenssamfunnet reagerer