Debatt

Fødetilbudet svekkes

Statsministeren sier i nyttårstalen at norske kvinner må føde flere barn, men fødeavdelinger og sykehus legges ned.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Erna Solberg sier i sin nyttårstale 1. nyttårsdag: «det må fødes flere barn». Siden nyttårstalen har vi opplevd at det er bebudet nedleggelse av både fødeavdelinger og sykehus. Det rimer dårlig med statsministerens nyttårstale.

Folk reagerer, det skal altså spares på fødsel- og barselomsorg! Først ut er Bergen, der skal barselomsorgen overlates til kommunen når den nye kvinneklinikken åpner. Det blir den første som sender kvinner hjem seks timer etter fødsel. Kommunen skal overta de som skrives ut tidlig, men kommunen vil ikke ta på seg noen økte kostnader. Det krangles om hvem som skal betale regningen, om hvem som skal sikre mor og barn på en forsvarlig måte utenfor fødeavdelingen. Liggetiden har vært i snitt 2,8 døgn ved Haukeland i 2018. Skal mor og barn sendes hjem tidligere etter fødsel uten at noen barselomsorg i kommunen er på plass? Det ser unektelig slik ut. Fagfolkene advarer og varsler om at babyer kan dø. Eller hva sier barneminister Kjell Ingolf Ropstad? Skal barn dø fordi det skal spares?

Jordmorforbundet sier at det er jordmorkrise i Norge. Eksempelvis så skulle det vært seks jordmødre i beredskap på Ytre Nordmøre, men jordmor Elisabeth Jørgenvåg er alene. Hun er i beredskap for fødende kvinner døgnet rundt. Avstandene er store og det kan gå minst 3 timer over land og hav før de når nærmeste sykehus. Transportfødsler skjer hyppig. Jordmora på Ytre Nordmøre har ikke tall på hvor mange barn hun har tatt imot på helsestasjon, på ulike fergekaier, i veikanter, på ambulansebåt eller hjemme hos den fødende fordi veien til sykehus ble for lang. Hadde ikke jordmora på Ytre Nordmøre vært i beredskap døgnet rundt, hadde det ikke gått. Skjønner de økonomene som styrer det? Det tviler jeg på. Administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal sier at beredskapen er forsvarlig. Forsvarlig? De har riktignok prøvd å få på plass en forsvarlig beredskap, men å kalle dagens ordning for forsvarlig det er å tråkke langt over streken. Saken er at de ikke følger FNs råd heller.

Helse Møre og Romsdal tok beslutningen om å legge ned fødetilbudet i Kristiansund, for å spare penger, det står i sterk kontrast til de bonusene Helsebygg bevilget seg, 38,6 millioner. De fødende skulle til Molde, det hadde blitt enda lenger vei for de aller fleste. Kvinnene på Ytre Nordmøre reiste seg i protest mot vedtaket! De dannet en tverrpolitisk gruppe, Anja Cecilie Solvik startet det hele, de kaller seg Bunadsgeriljan, og de har virkelig markert seg. De har skapt en bevegelse over hele landet!

Bevegelsen har bredd seg til Helgeland, der skal sykehuset i Sandnessjøen legges ned. Ytre Helgeland blir uten sykehus, det er enorme avstander der også, med mange bebodde øyer, og man er avhengig av båt. Når man tenker på vær og føre vinterstid kan man selv tenke seg! Det er ikke alltid et helikopter kan ta av. Barnedødeligheten har hatt en jevn nedgang i Norge. Nord-Norge gikk fra høyeste dødelighet i 2000, til laveste i 2016. Staten vil nå sentralisere og nedbemanne, og når det skal sentraliseres og nedbemannes så er det lett å ty til fødetilbudet til kvinnene som får en mye lengre reisevei, og vi kan risikere at det blir en sterk økning av transportfødsler. Det fører til risiko for både mor og barn. Fødende mister fødselsomsorgen. Er det noe familieministeren går god for?

I 2017 drev regjeringen med forhandlinger om TISA, Trade In Services Agrement, det er handel med tjenester. De bad om unntak, men det var en del de ikke har tatt unntak for, ikke da i hvert fall. Den norske regjering tok ingen unntak for fødsler og relaterte tjenester. Med den politikken som føres fra regjeringen, ser vi en svekket fødelsomsorg, og da hjelper det ikke å si at kvinnene skal føde flere barn i en nyttårstale.

Mer fra: Debatt