Sist tirsdag fikk verden vite den endelige skjebnen til Zaida Catalán og Michael Sharp, som forsvant på oppdrag for FNs ekspertgruppe på Kongo. Drapene på dem har rystet FN-systemet, men erfaring tilsier at reaksjonen kan virke mot sin hensikt.
Svenske Zaida Catalán og Michael Sharpe fra USA forsvant den 12. mars i Kasai Central-provinsen i DR Kongo sammen med sin kongolesiske tolk Betu Tshintela og sjåføren Isaac Kabuayi. De fire var i Kasai for å etterforske rapporter om grove brudd på menneskerettigheter i landsbyen Bunkonde. 28. mars kom nyheten om at likene til Sharp og Catalán var funnet i en massegrav. Skjebnen til kongoleserne er fortsatt uviss.
Drapene av Sharp og Catalán er tragiske, og har rystet FN-systemet. Det retter søkelys på FNs evne til å beskytte egne ansatte i konfliktområder. Det er forståelig om FN etablerer nye restriktive sikkerhetsregler. Men faktum er at dette kan virke mot sin hensikt.
Med referanse til det dødelige angrepet på USAs konsulat i Libya i 2012, er det blitt reist spørsmål om hendelsen er «FNs Benghazi». Benghazi-angrepet er et illustrativt eksempel på avveining mellom sikkerhet og effektivitet. Angrepet forårsaket store endringer i sikkerhetsforholdene for amerikanske diplomater og installasjoner utenlands. Sikkerhetsreglene som allerede var skjerpet etter 11. september-angrepene ble enda strengere, og amerikanske ambassader og konsulater ble enda mindre tilgjengelig. Konsekvensen ble større avstand mellom diplomater på alle nivåer og lokal-befolkningen, med betydning for diplomatenes kunnskap om og innflytelse på lokal samfunnet. FN bør ikke gå samme vei.
Siden 2005 har jeg forsket på FNs fredsoperasjoner i Liberia, Haiti og DR Kongo. I denne perioden har jeg observert hvordan operasjonene er blitt mer lukket og avgrenset. Dette skyldes strengere forsikringskrav, og nye regler for kontakt mellom fredsbevarende styrker og lokal-befolkningen blant annet for å unngå sexskandaler. Den desidert viktigste grunnen til mindre åpenhet og tilgjengelighet er riktignok sikkerhet. Bombingen av FNs hovedkontor i Baghdad i 2003 førte til en grundig gjennomgang av organisasjonens feltsikkerhet. Terror og andre dødelige angrep på fredsbevarende styrker i Somalia, Mali og Den sentralafrikanske republikk har forsterket tendensen til større avstand mellom fredsbevarerne og lokal-befolkningen.
Fredsoperasjoner i Afrika er kanskje ikke like «avstengt» som amerikanske ambassader. Men det betyr ikke at effekten er uvesentlig. For mens amerikanere har som hensikt å fremme USAs interesser, har fredsoperasjoner et bredere og mer ambisiøst mål: å beskytte sivilbefolkningen og støtte fredsbygging. Dette krever kontakt og tillit mellom fredsbevarere og lokal samfunnet, som vanskelig kan fremmes bak murer og barrikader.
Selv i relativt trygge storbyer som Kinshasa og Monrovia har fredsbevarende styrker begrenset kontakt med vanlige mennesker. Forskningen min viser at de lever adskilte, beskyttede og privilegerte liv, og befinner seg i en «fredsbevaringsboble». Fredsbevarernes kontakt med lokalbefolkningen består hovedsakelig av mindre økonomiske transaksjoner og kjøp av tjenester som husarbeid, privat sikkerhet og sex. Lokalt oppfattes derfor ofte fredsoperasjonene mer som forretning enn beskyttelse. Fredsoperasjonene blir mindre virkningsfulle, og mulighetene for positiv endring minskes.
Å bo og jobbe i tett kontakt med befolkingen i krigsherjede land gjør fredsbevarere og humanitærere aktører mer sårbare. Drapene på Sharp og Catalán har brutalt bevisst dette. Paradokset er at ekspertgruppen ble utsatt for angrep fordi de var relativt ubeskyttet, og det var trolig fordi jobben de ville utføre – å rapportere om grove menneskerettighetsbrudd – er umulig uten tillitsskapende kontakt og dialog med befolkningen. Dette risikofylte arbeidet er absolutt nødvendig for FNs innsats i DR Kongo. FN har nå satt i gang etterforskning av drapene. De må trekke lærdom av tragedien. Men å overreagere ved å gjøre fredsoperasjoner enda mer avgrenset og fjern fra befolkningen, og dermed mindre effektivt, vil være en tragedie i seg selv.