Debatt

Flere sugerør i statskassen

Regjeringen velger raske, men dyre løsninger i utbygging av vei og jernbane.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Nå skal ny jernbane og nye veier bygges Norge rundt! Den nyliberale blå regjeringen satser på Offentlig-Privat Samarbeid (OPS) for å få utført bygging av statlige og kommunale prosjekter. Et slikt samarbeid vil nå få omfattende dimensjoner når de store vei- og jernbaneprosjektene blir igangsatt i tråd med Langtidsbudsjettet og Nasjonal veiplan for de neste årene. Nye private selskap vil få mulighet til å putte sugerøret i offentlige finansieringskilder. Vi vil kalle dem OPS-profitører.

Begrepet OPS springer ut av det engelske begrepet «Public Private Partnership» (PPP), og sprang ut av tidlige statsminister Ton Blairs nyliberale privatiseringsprogram. OPS er i Norge en ordning for utbygging av offentlige bygninger ved bruk av private selskap og med det offentlige som betaler av leie og avdrag.

Litt bakgrunn: La oss si at et privat selskap og en kommune avtaler at selskapet skal bygge, eie og leie ut et skolebygg til kommunen over 25 år. I utleieperioden skal selskapet forsikre, drifte og vedlikeholde skolen. Etter 25 år overtar kommunen skolebygget vederlagsfritt. Leiesummen dekker selskapets fortjeneste og kostnader knyttet til bygging, finansiering og drift.

Politihuset i Trondheim er et typisk OPS-prosjekt. Med KLP Eiendom som byggherre er de også eier av prosjektet, mens Politiet har forpliktet seg til å leie bygget over en 20 års periode med opsjon på ytterligere 10 år. Skanska Norge AS var totalentreprenør i prosjektet som ble åpnet i februar 2004.

I en rapport fra 2007 ble det konkludert fra Transportøkonomisk institutt (TØI) at OPS medfører at fysiske infrastrukturprosjekter blir anlagt hurtigere, men at det skjer en kostnadsøkning av prosjektene gjennom prosessen. Ved bruk av OPS er det slik at det offentlige forskyver utgiftene ut i framtiden, og da med økte påløpende kostnader.

En noe merkelig konflikt er denne: Skattedirektoratet påla private OPS-utbyggere momsavgift ved å definere dem som utleiere. «Det er på høy tid at Finansdepartementet sørger for at det offentlige oppnår løpende momsfradrag for OPS-prosjekter», hevder de private selskapene. Med moms vil OPS gjøre at det enkelte prosjekt blir dyrere. Paradokset er at det dreier seg jo om de samme offentlige midlene som betales ut og inn – en merkostnad for staten men momsen havner jo i retur hos nettopp staten.

Men OPS-profitørene tjener på momsfritak, derfor deres kamp mot moms. Overskudd fra den offentlige tilbakebetalingen utbetales nemlig som utbytte til de private aktørene involvert i OPS. Disse OPS-profitørene har sine sugerør ned i statskassen. Prosjektene blir derfor definitivt dyrere for det offentlige sett over tid, siden privat lånetaking til prosjektene blir langsiktig i stedet for direkte bruk av statlige kroner. Dette vil påføre høye rentekostnader for den betalende offentlighet.

Typisk ved etableringen av OPS er at det etableres et konsortium bestående av private interesser. Dette selskapet har ett formål, nemlig gjennomføring av det aktuelle samarbeidsprosjektet. I de tilfellene hvor det offentlige har bidratt med investering i prosjektet, får det offentlige en plass i konsortiet. Et slikt konsortium er normalt bygget opp som bestående av et stort bygningsselskap, et driftsselskap og en finansinstitusjon – en privatbank. Det er konsortiet som undertegner samarbeidskontrakten, og kontrakter med underleverandører som blir trukket inn underveis i OPS-prosjektet.

La oss se på et tredje eksempel. Et OPS-prosjekt kan være bygging av et sykehus. Arbeidet med sykehuset blir finansiert og bygget av den private utbyggeren og leid ut til sykehusmyndigheten. Utbyggeren er altså utleier slik Skattedirektoratet bestemte. Utbyggeren fungerer som huseier, og tilbyr vedlikehold og andre ikke-medisinske tjenester. I ettertid, over mange år og i henhold til kontrakten, vil sykehuset bli nedbetalt og profitt hentet ut, og til slutt tilfalle det offentlige som eiendom. Det kan bli en kostbar eiendom å løse ut. OPS tilbyr ikke samfunnet fysisk infrastruktur uten profitt som blir til kostnader for det offentlige. Tvert imot blir prosjektene dyrere som følge av økte rentekostnader og profitt til utbyggerne. I det offentlige blir kostnadene, samt merkostnadene, overført til framtidige statsbudsjetter.

Mer fra: Debatt