Snart går fristen ut for landets 10.klassinger som skal velge framtidig utdanningsforløp. Det nærmer seg også fristen for å søke om opptak til høyere utdannelse. De siste årene har vi sett at stadig flere velger studieforberedende utdanningsprogrammer og at flere tar høyere utdannelse, noe vi ser hos ungdom med innvandrerbakgrunn også.
La det være sagt med en gang; Det er ingen som har rett til å se ned på eller undervurdere yrkesfaglig opplæring. Norge trenger både høytutdannede akademikere og dyktige, stolte fagarbeidere. Det aller viktigste må være at man trives med det arbeidet man gjør og at man utøver sin jobb på en best mulig måte. Likevel må det innrømmes at jeg ikke er veldig komfortabel med å lese statistikken fra SSB om hvor stor andel av norskfødte med bakgrunn fra Tyrkia som faktisk tar høyere utdannelse. Norsktyrkere er kjent for å være arbeidsomme og har vært med på å bygge opp dette vakre landet helt siden den første arbeidsinnvandringen startet for rundt 50 år siden, og er en gruppe som forholdsvis er godt integrert i det norske samfunnet. Når det gjelder høyere utdannelse sier SSB derimot at personer med bakgrunn fra Tyrkia, sammen med de som har marokkansk opprınnelse, er blant de som studerer i minst grad. Det er særlig guttene som velger bort høyere utdannelse. Hvorfor er det slik?
Vi besitter dessverre ingen forskningsbasert forklaring om dette. De norsktyrkiske familiene oppgir nesten uten unntak at de vil ha barna til å ta høyere utdannelse. Utsagn som "Selv hadde jeg ikke muligheten til å studere, men håper mitt barn studerer" og "Jeg vil ikke at de også skal slite seg ut i tunge yrker med dårlig lønn" er gjengangere. Støtten fra familien er tilsynelatende der. På den andre siden vet vi at de første tyrkiske innvandrerne ikke hadde spesielt høy utdannelse og heller ikke var spesielt ressurssterke. De bosatte seg i områder preget av industriarbeidere da de kom til Norge, og har i det store vært en del av arbeiderklassen. Det er ingen hemmelighet at foreldrenes sosio-økonomiske status, jobb og utdanningsnivå påvirker barna innenfor mange områder, inkludert barnas skoleprestasjoner og karriereplaner. Bakgrunnen og det noe «ugunstige» utgangspunktet til norsktyrkere kan derfor være med på å forklare hvorfor de fleste med røtter fra Tyrkia fortsatt oftere velger yrkesfaglige skoler enn andre ungdommer i Norge.
En annen ting vi hører om fra våre medlemmer, og som det også har vært vekslende fokus på i media, er anbefalingene som skoleelevene får fra rådgivere. Flere norsktyrkere og andre med innvandrerbakgrunn gir uttrykk for at de veiledes til å søke på yrkesfaglige skoler fremfor studiespesialisering i større grad enn resten av befolkningen. Dette er naturlig nok vanskelig å dokumentere, og det kan selvsagt være misforhold mellom foreldrenes og/eller elevens ambisjoner og realitetene som råder, men det er uansett både uheldig og urovekkende at mange ikke har tillit til rådgiverne på skolen. Dette er derfor tilbakemeldinger som bør tas på alvor og undersøkes nærmere.
Undertegnede har selvsagt ikke snakket med hver enkelt elev med tyrkisk bakgrunn, men i møte med ungdommen har jeg spesielt lagt merke til utsagn som at det ikke lønner seg å ta høyere utdanning fremfor å jobbe, at det ikke er vanlig med høyere utdannelse i familien eller at de ikke har tro på egne evner, i tillegg til at mange også drar frem veiledningen fra rådgiverne. Dette er for øvrig ikke noe som har blitt systematisk kartlagt.
Tyrkiske Foreningers Hovedorganisasjon i Norge (TFHN), som er en paraplyorganisasjon for flere norsktyrkiske organisasjoner, og våre medlemsorganisasjoner jobber aktivt for å få flere til å ta høyere utdannelse. Vi understreker betydningen av å fullføre videregående opplæring og viktigheten av å ta høyere utdannelse ved hver anledning i møte med ungdommen, og prøver å videreformidle informasjon som vi mener kan være nyttig ved karrierevalg. Flere av våre organisasjoner har dessuten holdt utdanningsseminarer; TIB (Den Tyrkiske Islamske Unionen) i Oslo holdt for eksempel en utdanningsseminar på norsk i fjor med relativ god deltakelse og interesse. Videre holder ISMG årlige utdanningsseminarer sammen med ISMG Ungdom der representanter fra et stort utvalg av studieretninger og yrker er tilstede for å kunne gjøre valget enklere for den enkelte. Noen av våre medlemsorganisasjoner har dessuten også tilbudt leksehjelp ved kapasitet.
Vi er klar over at vi må jobbe mer for å få flere til å ta høyere utdannelse, men når alt kommer til alt er det den enkelte som må ta denne vanskelige, men viktige avgjørelsen, og velge det som er best for seg selv. Samtidig er det viktig at denne avgjørelsen gjøres etter refleksjoner basert på god informasjon og veiledning. Vår avslutningsvise oppfordring til alle som skal velge utdanningsforløp blir derfor følgende; snakk med de som er på eller har fullført skoler/studier som interesserer deg, dra på utdanningsseminar, næl ikke med å ta kontakt for hjelp og veiledning, og ta gjerne tilgjengelige utdannings-/interessetester for å få et lite pekepinn på hva du bør velge. Og sist, men ikke minst; tenk grundig gjennom hva som interesserer deg og hva du faktisk ønsker å jobbe med resten av livet, ikke på hva som har vært vanlig i familien eller utelukkende på hvordan utsiktene til lønn og jobbmuligheter blir - det er lettere å trives og lykkes med både studier og jobb gjør når man har oppriktig interesse for det man jobber med.
Med det ønsker jeg både norsktyrkiske og alle andre ungdommer lykke til med utdanningsvalget og veien videre på vegne av TFHN.