Vi har kommet langt. Noen vil hevde at vi er så nært et likestilt samfunn at kvinnedagen er unødvendig. I et hundreårsperspektiv er det lite å klage på, hvis vi sammenlikner dagens kvinneliv med kvinneliv anno 1918. Men at alt var verre før, betyr ikke at vi ikke skal fortsette kampen for likestilling.
Det er i familien og i arbeidslivet at de største endringene har skjedd. Det paradoksale er at det er i arbeidslivet vi både har oppnådd mest og ikke kommet langt. Hva betyr denne motstridende setningen?
På den ene siden har kvinners inntog i arbeidslivet gitt selvstendighet, muligheter for å bruke sine ressurser, til å tjene egne penger. Gjennom deltakelse i arbeidslivet har kvinner også fått mer makt og innflytelse. Særlig i offentlig sektor har kvinner gode muligheter for å få lederposisjoner og derigjennom stor innflytelse. I privat sektor er bildet ikke fult så rosenrødt, selv om det er blitt mer vanlig med kvinnelige ledere.
Når det kommer til lønn og eierskap er bildet ganske nedslående. Vi er langt unna likelønn, fortsatt tjener kvinner mindre enn menn. Selv blant rike, tjener rike menn mer enn rike kvinner. På eiersiden er det nedslående tall. Av de hundre rikeste i Norge er 26 kvinner. I tillegg er kvinnene nesten utelukkende arvinger. Menn har oftere lederposisjoner og er oftere partnere i selskaper. Bare én av seks norske selskaper har kvinnelig toppsjef, og bare én av åtte har kvinnelig styreleder. Blant de ti største advokatfirmaene i Norge er den kvinnelige partnerandelen i underkant av ti prosent. Dette til tross for at kvinner er i flertall på jusstudiet.
So what? Hvorfor skal en fagorganisasjon bry seg om dette? Fordi vi har et samfunnsansvar, fordi vi mener dette er viktig for videreutviklingen av Norge. Symbolsk og reelt har det betydning. Lederstillinger gir makt. Penger gir makt og eierskap gir makt. Ikke minst gir kunnskap makt.
NITO har i lang tid jobbet for at flere ungdommer, spesielt jenter, velger realfag. Kvinneandelen innenfor ingeniørfagene har økt jevnt og trutt. Det er bra.
Norge trenger flere ingeniører og teknologer, i dag utgjør kvinner kun 24 prosten av alle sysselsatte ingeniører. Andelen unge jenter som velger ingeniørstudier har stagnert, til tross for en rekke tiltak for å motivere dem til å gå den veien. Fortsatt ligger kvinneandelen på bachelor i ingeniørfag på rundt 20 prosent.
Flere kvinner gir mer mangfold rundt på arbeidsplassene og bredere perspektiver på hvordan oppgaver løses. At flere jenter og kvinner velger teknologiske fag mener vi at vi i stort og smått har betydning for likestilling. Mellom kolleger på arbeidsplassen. Gjennom fordeling av innflytelse over produksjon av varer og tjenester. Gjennom bedre fordeling av posisjoner som gir makt og innflytelse. Derfor jobber vi fortsatt for å motivere jenter til å velge ingeniørutdanning.
Om ikke lenge er det søknadsfrist for opptak i høyere utdanning. Jeg håper mange jenter ser alle de spennende mulighetene som ligger i de teknologiske fagene og velger seg dit. Vi trenger mange smarte hoder innen teknologifag både i privat og offentlig sektor i årene som kommer.