Nylig sto min mann opp klokka halv seks for å bake scones, som han danderte med ost, salatblader, tomat og agurk. Han pakket dem inn i matpapir. Til meg og til tiggerne vi går forbi på Grønland hver dag på vei til jobb. Til jul bakte vi kakemenn som vi ga vekk, og til vanlig gir vi bort panteflaskene våre. Tiggeren på Grønlands torg ble glad for matpakken. Det virket som om omtanken og medmenneskeligheten var viktigere enn sconesen. Denne ene matpakken bidrar kanskje ikke stort, men jeg smelter av min manns omtanke. Derfor postet jeg det på Facebook. «Så norsk og så unorsk» kommenterte en venninne.
Min mann er den idealisten vi ønsker at nordmannen skal være, som vi ikke lenger er. For vi svikter våre grunnverdier, det norskeste av det norske. Vi har valgt en regjering som går inn for tiggeforbud. Vi har valgt en regjering som ikke ønsker å hjelpe de mest belastede syriske flyktninger. Vi har valgt en regjering som gir skattelette til de rikeste. Regjeringen har gjort det. Men vi har valgt det. Det er oss det er noe galt med. Tar du selvkritikken? Jeg gjør det. Jeg er langt ifra min mann. Jeg forsøker å lukke øynene. Men i dag er de åpne.
En annen perifer facebook-venn kommenterte «send ut alle tiggere, de bør ikke være her». Mitt inntrykk er at mange ønsker den lettvinte løsningen. De fattige kan være fattige andre steder, bare ikke her. Kanskje kler og ter mange seg annerledes enn normen, men dette er mennesker - ikke ting, ikke røvere og ikke folk med mindre verdi. De er mennesker som oss: med nese, blodårer, allergier, urinveisinfeksjoner, fordøyelsessystem, humor og følelser. Den største forskjellen er at de med uflaks er født inn i langt verre sosioøkonomiske strukturer enn oss.
Vi kan ikke fjerne alt vi ikke liker. Kanskje må vi minne oss om Kolbein Falkeids private huskeregel for arrete hverdager og kjøre spettet under egoismen og arrogansen, og vippe dem opp. En etter en. Til syvende og sist må vi velge hvem vi vil være og hva som skal være viktigere for oss enn andre ting. Jeg vil ha flere mennesker som min mann. Jeg vil ha fellesskap, jeg vil ha likeverd, jeg vil ha rettferdighet. Kall min mann gjerne naiv. Min mening er at medmenneskelighet ikke har noe med naivitet å gjøre.