Hvor langt har du løpt? Hvor mye mer kan du spise i dag? Hvor ofte trenger barnet ditt ny bleie, eller mat? Hva må du gjøre i løpet av dagen for å oppnå en følelse av lykke?
Det var da jeg våknet etter en halvannen times lur med sønnen min at jeg skjønte jeg måtte ta grep. Jeg kjente mer skuffelse over at jeg ikke hadde fått satt på søvnmåler-appen på mobilen, enn jeg kjente glede over at han endelig, endelig, hadde sovet lengre enn en halvtime av gangen. Appen ble slettet. Vekk var loggen over søvn. Den falske kontrollen ble borte. Det var like greit. For appen ga meg mer følelsen av å mislykkes enn den ga informasjon jeg ikke allerede hadde. Vi sov for lite, viste appen. Som om ikke kroppen fortalte det samme.
Vi måler hverdagen vår mer og mer. Salget av såkalte «wearables» (aktivitetsmålere og smartklokker) har skutt i været de siste årene, og det er blitt anslått at veksten på verdensbasis vil øke fra 84 millioner enheter i 2015 til 245 millioner i 2019. Produsenter som Fitbit og Apple tjener godt på vårt behov for å måle og registrere livene våre.
En studie fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i 2016 viste at helse-apper som måler trening og matinntak bidrar til å øke bevisstheten rundt en sunn livsstil. De fleste bruker sannsynligvis helse-apper og smartklokker fordi det kan være gøy og motiverende å se hvor langt man har løpt, eller hvor sunt man har klart å spise. Tallene og grafene blir håndfaste bevis på at vi lykkes med noe. Det oppleves kanskje ikke særlig problematisk. Men i forrige uke advarte flere eksperter NRK hadde snakket med om hvordan målingen og dokumenteringen av kaloriinntak virker negativt på mennesker som sliter med et dårlig selvbilde. Flere internasjonale studier har påpekt det samme.
Den eksplosive veksten i markedet for verktøy som måler hverdagsaktivitetene våre vitner om en utvikling som er alt annet enn sunn. Mulighetene for å måle seg selv stopper nemlig ikke med mat, trening og søvn. Det finnes også apper for mental helse. Et eksempel er Happify, som tilbyr intet mindre enn verktøy for å «ta kontroll over dine tanker og følelser.» Og tilbake til min egen barselperiode: Jeg fant raskt ut at det finnes en hel verden av apper for å måle og dokumentere de første månedene i et menneskeliv. Er du ekstra opptatt av å overvåke barnets helse, finnes det armbånd som kan festes til babykroppen som overvåker søvn og bevegelse akkurat som en Fitbit.
Disse redskapene finnes åpenbart fordi det er et stort marked for dem. I en tid der man er på sitt mest sårbare kan det føles trygt å gripe tak i noe håndfast. Så ofte ammet vi i går, viser appen. Da bør det bli omtrent like mange ganger i dag, kan du tenke. Så mye veier barnet nå. Dette kan du sammenligne med gjennomsnittet for andre babyer gjennom kurven appen viser deg. Tryggheten kommer hvis ditt barns tall stemmer med det normale. Utryggheten kommer med én gang avviket blir tydelig.
«Quantified baby» er begrepet som brukes om denne typen måleregimer for babyer. På samme måte brukes «quantified self» som betegnelse på teorien om at veien til et godt liv og en god helse er gjennom tallfesting av kroppens ulike behov. Hvis du kan regne deg fram til ideell mengde trening og mat, kjenner du kroppen godt nok til å optimalisere den, er det underliggende budskapet.
Wired-redaktørene Gary Wolf og Kevin Kelley startet i 2007 det som er blitt kjent som Quantified Self-bevegelsen i USA, som angivelig har spredt seg til et trettitalls land verden over. Det arrangeres konferanser og møter for folk som er interessert i veien til en bedre helse og et bedre liv. Selvmålingen er ikke bare noe spesielt interesserte driver med lenger. Og selv om ikke alle går på konferanser eller møter har målementaliteten blitt mer alminnelig.
Kulturantropolog Natasha Dow Schull har skrevet flere artikler og bøker om folks måling av hverdagsaktiviteter. Hun ser kritisk på hvordan teknologibransjen har gjort dette til en omfattende industri, og mener de skor seg på folks usikkerhet overfor egen intuisjon og evne til å ta riktige livsstilsvalg. En kan få inntrykk av at en tar et godt valg gjennom å laste ned en app eller kjøpe en aktivitetsmåler, men i realiteten gjør målingen og teknologien oss mer passive. Istedenfor å ta egne valg, lar vi klokkene og appene styre for oss, mener hun. Dette er det god grunn til å lytte til. Sårbarheten vår knytta til hvorvidt vi tar gode livsvalg er blitt en pengemaskin.
De fleste har et bevisst forhold til valgene som må tas hver dag. Vi er ikke dumme. Jeg var heller ikke det da sove-appen ble lastet ned. Men i en situasjon der behovet for kontroll var større enn jeg noen gang hadde opplevd ble det en lettvint løsning å forsøke å få oversikt. I ettertid ser jeg hvordan min egen statistikkproduksjon skapte en hel masse selvpålagt stress, som noen tjente godt med penger på. Det gjør meg ganske sint. Aller mest på meg selv.