Verden er på sikker kurs mot en ødeleggende, global oppvarming. Likevel er nasjonale og internasjonale ledere ute av stand til å gjøre det som må til.
Her i Norge har protestene ført til en diskusjon om hvorvidt elevene skal få ført ugyldig fravær dersom de velger å delta på demonstrasjonene. Bekymringen er dessverre reell nok for enkelte av dem. Fraværsgrensa på ti prosent i videregående skole gjør at marginene er veldig små i enkelte fag før eleven får «ikke vurdert» på vitnemålet.
Saken viser at fraværsgrensa er så firkantet at den hindrer bruk av sunn fornuft. De nye læreplanene slår fast at bærekraftig utvikling, medborgerskap og demokrati (samt livsmestring) skal gjennomsyre alle fag. Med det utgangspunktet vil vi oppfordre lærere og skoleledere å droppe å føre fravær for det som jo er det motsatte – nemlig deltakelse. Se heller på det som medborgerskap og bærekraft i praksis.
Man kan eventuelt be elevene skrive en reflekterende tekst om demonstrasjonen, dokumentere den med lyd og/eller bilde, lage statistikk på deltakelse i ulike byer og land, oversette slagord fra spansk, fransk eller tysk. Eller lignende, avhengig av fag.
Poenget er ikke at lærere og andre voksne skal møte ungdom med et faderlig «kjempebra at du er engasjert». Det finnes andre måter å komme folk i møte på. For eksempel med ektefølt respekt for at dagens unge er rasende på en generasjon som ikke evner å ta vare på planeten de skal bo på.
Skal det være greit å skulke for å demonstrere mot alt mulig rart, spør noen. Det er en misforståelse. Hele poenget med aksjonen er nettopp å understreke at klimasaken står i en særklasse. Det er derfor elevene velger en aksjonsform som står i særklasse. Det bør de voksne gjøre også.