Debatt

Finske og svenske tilstander

En regjering gikk nesten i oppløsning og Moderatarna er på vei i kjelleren.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hvis du tror at Fremskrittspartiet er uutholdelig uforutsigbare eller umulig å regjere med, ta en kikk på svensk og finsk politikk denne sommeren. Partiene Sannfinländerna og Sverigedemokraterna slekter på vårt Frp og har mange kjernesaker felles, men de skaper mer baluba enn som så. Det er andre tilstander hos naboene.

Vi hører ikke så mye om finsk politikk, annet enn notisene som kommer ved valg eller når en tidligere president eller statsminister går bort av alderdom. Sannfinländerna slapp til i regjering i 2015 og det har i det store og hele gått greit – helt til denne sommeren. Sannfinländerna dannet de regjering med Centern og Samlingspartiet. Partiet er nokså nytt, fra 1995, og en forlengelse av hillbilllypartiet Landsbygdpartiet som presterte å bli slått konkurs samme året. mange tenkte sitt da de skulle inn i regjeringskontorene, men statsminister Juha Sipilä i Centern, Senterpartiets søsterparti, hadde en beroligende virkning på alle de sterke personlighetene og samarbeidet gikk uten de største bruduljene i to år. Sannfinländerna ble nevnt i norsk offentlighet da Anders Behring Breivik siterte tekster av politikeren Jussi Halla-aho i sitt manifest. har siden tatt avstand fra Breivik, men han er en særs kontroversiell politiker. I 2009 ble han dømt for brudd for blasfemiparagrafen etter å ha koblet islam med pedofili. Da satt han i bystyret i Helsinki og var en populær politiker. Slik prat kan løfte karrierer for enkelte utgrupper og den helt nylig innmeldte Halla-aho kom inn i nasjonalforsamlingen for Sannfinländerna i 2011. der holdt han på å bli kastet ut av partigruppen fordi han mente at Hellas’ problemer i forlengelsen av finanskrisen ikke kunne løses uten en militærjunta.

Jussi Halla-aho ble partileder nå i juni og det medførte at Centern og Samlingspartiet takket for seg. De nektet å samarbeide med denne ytterliggående partilederen og hans fløy i partiet. Regjeringen ville gå av. I stedet for at Sannfinländerna ble i løpet av noen dramatiske dager fullstendig isolert av alle andre partier og raknet. 20 av 37 medlemmer i nasjonalforsamlingen brøt tidligere denne måneden ut og dannet et nytt parti. Dette medførte at regjeringen likevel kunne holde fram, uten høyrepartiet ved roret.

Finland venter nå på hva som kommer ut av partioppløsningen. Trolig blir det en enda mer ytterliggående alternativ enn den styringsdyktige delen av Sannfinländerna. Til tross for at både Nederland og Frankrike klarte å slå ned sine ytre høyrepartier og at det er kontroll på Alternativ for Tyskland før høstens valg, er det fortsatt lett å piske opp fiendtlige stemninger og fiendebilder i Europa og det er grunn til å tro det kan bli et virkelig grisete parti som reiser seg i asken etter Sannfinländerna. Finland har presidentvalg i 2018.

Høyres søsterparti i Sverige, Moderatarna, har også sitt å stri med. Da de mistet makten til sosialdemokratene og Stefan Löfven i 2014, var det på tide med lederskifte hos Moderatarna. Fredrik Reinfeldt gikk og kronprinsessen Anna Kinberg Batra tok over i januar 2015. Hun har ikke hatt det lett. Sverigedemokraterna har murret i bakgrunnen hele tida. I valget i mai 2014 hadde SD under ti prosent av stemmene, men så tok det av. I hele Anna Kinberg Batras tid som leder i Modernatarna har SD økt og økt. I vår fikk SD 19,3 prosent i en måling og passerte Moderatarna på 17 prosent og ble det nest største partiet. Kinberg Batra-effekten har uteblitt. Å obstruere for Sveridedemokraterna har straffet seg. I hennes ledertid har Moderatara tapt seks prosentpoengs oppslutning.

Med sitt parti i ryggen satte Kinberg Battra satte ned foten for SD for alvor før jul da det ble snakk om å samarbeide med SD i småbyen Hässleholm i Skåne. Sverigedemokra leder Jimmie Åkesson svarte selvsagt med å sette press på Moderatarna. Uten SD, ingen regjering ved neste korsvei.

Åkesson og Batra er så ulike som lederne av to nabopartier får blitt. Åkesson leder et parti med en forbausende mangel på evne til å ta oppgjør med partiets nynazistiske røtter og koblinger mot utgrupper på høyresiden. Vi må huske at Batra helt fram til 2011 argumenterte for fri innvandring som en av sine kjernesaker, men at hun innså «de praktiske effektene av en nasjonalstat med grenser»

I vår ble det tillyst en underlig pressekonferanse. Flere trodde Batra skulle trekke seg, men hun ommøblerte litt i staben sin, tok litt selvkritikk og det putret videre. Plutselig kom Jimmie Åkesson på banen og trakk tilbake ultimatumet: Nå krever ikke Sverigedemokraterna forhandlinger eller regjeringsdeltakelse for å støtte henne som statsminister.

Hva han pønsker på, vet bare han. Og det får Batra vite om hun får fortsette etter valgnatten høsten 2018.

Mer fra: Debatt