GRUVEDRIFT: Mange eksempler viser at kapital kanaliseres til bedrifter som har negativ innvirkning på rettighetene og livsbetingelsene til utsatte grupper, som Igorot-stammen nord på Filippinene. FOTO: PAT ROQUE/NTB SCANPIX

GRUVEDRIFT: Mange eksempler viser at kapital kanaliseres til bedrifter som har negativ innvirkning på rettighetene og livsbetingelsene til utsatte grupper, som Igorot-stammen nord på Filippinene. FOTO: PAT ROQUE/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

17-01-2019

Finans-bransjen må vise vei

Kun useriøse aktører lar kynismen trumfe menneskerettighetene.

For å lykkes med å skape bærekraftige samfunn, må menneskerettighetene være både mål og middel. Det erkjenner seriøse bedrifter. Her spiller finansnæringen en nøkkelrolle.

En ansvarlig og velfungerende finansnæring er en bærebjelke i et demokratisk velferdssamfunn. Alle individer, selskaper og andre samfunnsorganer er avhengige av økonomiske ressurser. Uten en bankkonto eller uten tilgang til lån og annen kapital, er det vanskelig å fungere som en fri og skapende samfunnsaktør. Finansnæringen har altså betydelig innflytelse i våre liv. Med dette følger et ufravikelig ansvar, men også store muligheter for positiv endring.

Mange finansinstitusjoner fortjener honnør for sitt bidrag for å avdekke og hindre korrupsjon og hvitvasking. I kampen mot klimaendringer og miljø-ødeleggelser er en rekke investorer kommet på banen. Samtidig viser en undersøkelse i regi av Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer (Norsif) at kapitalforvaltere rangerer sosiale forhold relativt lavt og at sosiale konsekvenser av uansvarlig drift får lite oppmerksomhet. Mange eksempler viser at kapital kanaliseres til bedrifter som har negativ innvirkning på rettighetene og livsbetingelsene til utsatte grupper. Særlig sårbare er individer i land hvis myndigheter svikter sine menneskerettighetsforpliktelser. Statlige aktører som vil tiltrekke seg investorer, lokker gjerne med billig arbeidskraft, tilgang til naturressurser, skattefordeler og straffefrihet.

Finansinstitusjoner bør være særlig aktsomme i saker som gjelder kapitaltilførsel til selskaper i råvareindustrien og storskala infrastruktur- og eiendomsutviklingsprosjekter hvor urfolks og lokalbefolknings rettigheter ofte kompromitteres. Likeledes er beskyttelse av privatlivet et område som krever ekstra aktsomhet, i og med at banker og forsikringsselskaper forvalter enorme mengder informasjon om kundene. Tvangsarbeid og ulike former for utnyttelse av sårbare grupper i globale leverandørkjeder er et økende problem. Videre er diskriminering av kvinner og marginaliserte grupper en utfordring som finansinstitusjoner må være våken for. Diskriminering kan forekomme både i ansettelsesforhold og i kunderelasjoner.

Det globale rammeverket for menneskerettigheter og næringsliv, UN Guiding Principles on Business and Human Rights (UNGP) har oppnådd viktig internasjonal anerkjennelse og er blant annet en integrert del av OECDs retningslinjer for flernasjonale selskap. UNGP slår fast at stater har plikt til å beskytte menneskerettighetene gjennom å sikre at næringslivet ikke krenker disse rettighetene. Selskaper har ansvar for å respektere menneskerettighetene i sin virksomhet, inkludert sine leverandørkjeder. UNGP stiller krav til selskaper om å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, som innebærer å identifisere, håndtere og rapportere om de delene av virksomheten som representerer de største risikoene for at selskapet bidrar til krenkelse av individers rettigheter. I økende grad kommer UNGP til anvendelse når selskaper søker prosjektfinansiering, deltar i anbudsprosesser, mottar statlig støtte, og blir vurdert av investorer, kunder og samarbeidspartnere.

På FNs forum for menneskerettigheter og næringsliv i november var det stor oppmerksomhet knyttet til sesjonene om investorers arbeid med aktsomhetsvurderinger. Det ble poengtert at investorer ikke bare bør kreve aktsomhet fra selskapene de investerer i, men også at de selv må være aktsomme når de velger investeringsobjekter. I arbeidet med aktsomhetsvurderinger er samarbeid mellom myndigheter, næringslivsaktører og sivilsamfunn avgjørende. Myndighetene må etablere tydeligere rammebetingelser og stille konkrete krav til bedriftene, særlig når det gjelder aktsomhetsvurderinger og rapportering. Nasjonale handlingsplaner må være tilstrekkelig ambisiøse og forpliktende, relevante departementers virkemidler må være samstemte, og det offentlige må gjøre aktsomhetsvurderinger i forbindelse med egne innkjøpsprosesser. Offentlige og private næringslivsaktører må anerkjenne sivilsamfunnets sentrale rolle og gå i dialog med aktører som representerer utsatte grupper. Menneskerettighetsforkjempere som utfordrer kyniske aktører bør beskyttes av ansvarlige selskaper.

Forståelse av kompleksiteten i globale leverandørkjeder og håndtering av krevende dilemmaer vedrørende menneskerettigheter krever kunnskap, innsikt og ressurser. Her må også utdanningsinstitusjonene være seg sitt ansvar bevisst. På Norges handelshøyskole fører studentene an ved å sette menneskerettighetene høyt på agendaen når næringslivs- og samfunnstopper samles til Symposiet 2019. Bedrifter som leverer på bærekraft er også mer attraktive for fremtidens kandidater.

Finansbransjens sterke innflytelse over alle samfunnsaktører gjennom kontroll av pengestrømmer innebærer at bransjen må gå foran og vise vei. Tilførsel av kapital til næringslivsaktører som ikke respekterer menneskerettigheter er ikke lenger en akseptert praksis blant seriøse aktører.


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!