Vi er inne i sommerens første dager. Debatten om sommerkroppen er i gang. Norge ligger i verdenstoppen når det kommer til dårlig kroppsfølelse. Det skyldes ikke bare den uendelige strømmen av perfeksjonerte kropper i media, med også norsk verdisett. Da Lene Wikander, skribent og kreftoverlevende, nylig publiserte et kampskrift mot det ekstreme sommerkroppidealet på NRK Ytring, florerte det med kommentarer om at hun var en slags fettapologet, at kroppspress nærmest er et overfladisk tilleggsproblem forfengelige folk i Vesten har funnet på for å ha noe å klage over. At det finnes større problemer her i verden. Det gjør det selvsagt. Men hverdag og virkelighet er relativt. Og virkeligheten i Norge er at dårlig kroppsfølelse er et stort problem.
Halvparten av alle 15-årige norske jenter sier de oppfatter seg selv som for tykke. Så mange som en av tre forteller at de slanker seg eller gjør noe for å redusere vekten. Dette kom frem i en rapport Verdens helseorganisasjon (WHO) publiserte i fjor, som så på trivsel og helse blant europeiske barn på 11, 13 og 15 år. Av de 42 landene som ble undersøkt lå Norge på 12. plass i Europa på listen over 15-åringer som mener de er for tykke. I 2015 gjennomførte SIFO en tilsvarende undersøkelse der barn og unge mellom åtte og 19 år ble bedt om å svare på om de er meget opptatt av å ha en sunn og slank kropp. Over 70 prosent av tenåringene sa at de var helt eller delvis enige i påstanden, mens 53 prosent av barna mellom åtte og elleve år svarte det samme. I tillegg gjennomførte senteret en undersøkelse om slanking blant ungdom på 15 år og eldre. I 2006 svarte 55 prosent at de hadde prøvd å slanke seg, mens i 2012 hadde tallet steget til 78 prosent.
Misnøye over egen kropp er i tillegg langt ifra noe som kun rammer jenter. Blant guttene i WHOs undersøkelse var tallene noe lavere enn blant jentene, men over en fjerdedel av guttene svarte at de også synes de er for tykke. I 2013 rapporterte Sørlandet sykehus om at de over en treårsfase hadde opplevd nesten en dobling i antall unge gutter som kom inn med spiseforstyrrelser. På NRK.no har saken «Her ender Leons kamp for drømmekroppen» ligget på front i flere dager. 17 år gamle Leon gikk fra å være en trinn og sunn gutt, til å bli innlagt på Ullevål med anoreksi og overhengende fare for hjertestans på halvannet år. Årsaken var den etter hvert altoppslukende drømmen om en V-formet, muskuløs kropp.
Mens tallene for spiseforstyrrelser i full blomst har vært ganske stabile i noen år, melder fagmiljøer om at spiseforstyrret adferd derimot er et økende problem i befolkningen. Kroppspress rammer både selvbildet og livskvaliteten i negativ forstand og spiseforstyrrelser kan også trigges av noe så banalt som slanking. Derfor er det enormt viktig ikke å avfeie det økende antallet unge, og selvsagt også de mange voksne, som går aktivt til verks for å endre og slanke kroppene sine. Kroppspress er farlig. Måten det rammer både unge og voksne må tas på alvor og vi må fortsette å undersøke og problematisere måtene det rammer på. Det er viktig å få fram at kroppspress er langt mer enn den endeløse strømmen tynne, muskuløse kropper vi bombes med i media. Kroppspress dannes også via holdninger, det gjennomsyrer våre tanker om moral, klasse og verdi. Vi har for lengst kjøpt tanken om at kroppen signaliserer hvem vi er.
Dersom vi tenker at kroppen røper våre verdier, vår sosiale status og moral, så er sjansen stor for at mange vil gå langt for å forsøke å tilpasse seg de idealene som råder. Og nå kan det se ut som om kontroll har blitt nordmenns fremste dyd. Vi skal ha kontroll over jobb, kontroll over familieliv og ikke minst også kontroll over egen kropp. Og tynn er tilsynelatende lik denne kontrollen. Mange ønsker naturlig nok å framstå som ressurssterke og sunne, men søker å signalisere det gjennom estetikk; gjennom å anses som tynne. Kroppspress fordekt som sunnhetsinspirasjon florerer rundt oss, selv om det ene på ingen måte automatisk følger det andre. Det blir fort et ironisk usunt sunnhetsideal. Mennesker reagerer ikke likt på trening og kosthold, og en sunn livsstil resulterer ikke nødvendigvis i en tynn, muskuløs kropp. Adferd motivert ut fra snevre, estetiske mål er sjelden sunt. Bedre kroppsfølelse oppnås sjelden via sammenligning. Likevel brer fettfobien om seg som en mare og den rammer unge midt i puberteten hardt, dem med minst kontroll over kropp av alle.
Noen av Wikanders kritikere mente økt kroppspress er bra, fordi man i Vesten har et tiltagende fedmeproblem. Selv om det faktisk er tilfellet, så er ikke kroppspress svaret på den problematikken. Et estetisk fokus totalt på avveie har dannet grunnlag for en skamkultur som ikke hjelper noen, uavhengig av om du er tynn eller tykk, sunn eller usunn, ung eller gammel. Kroppspress gjør lite annet enn å skade dem som er sårbare for det og å frarøve dem handlingsrom. På samme måte som selvtillit ikke kan kjøpes for penger, så kan ikke kontroll kjøpes i kilo. Og ingen bør avfeie at en oppvoksende generasjon nå betaler prisen for kroppspress i skam.