Debatt

Fest? Fordi vi fortjener det!

Aggresjonen over taxfree-kutt og kravet om kunne feste for andres penger, har et usjarmerende fellestrekk.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I Norge kan du innskrenke og kutte på mye før reaksjonene kommer. Men tukler du med retten til fest og drikke, da blir det bråk.

Det er den tida på året igjen. Arbeidstakere over hele landet, som har jobbet hardt hele året, samles til julebord. Mange ser fram til en kveld med kollegaer der man kan spise og drikke, aller helst på sjefens regning. For det har man jo fortjent etter all innsatsen som er lagt ned siste året. Eller?

Hvor mye du får påspandert avhenger imidlertid ikke av hvor hardt du har jobbet, men hvor du har jobbet. Forskjellene er store. Statens penger, altså våre skattepenger, skal jo brukes med forsiktighet. I statens virksomheter får man derfor ikke bruke mer enn 467 kroner i året per person til velferdsutgifter, altså sosiale arrangementer gjennom hele året. Det er det ikke alle som forholder seg helt til. Ifølge Aftenposten har Fremskrittspartiet og Høyre i løpet av 2017 brukt henholdsvis 27.000 og 13.000 kroner på det samme. Andre partier ligger lavere i pengebruken, men er fortsatt milevis unna den statlige satsen.

Det samme partiet som har brukt mest skattepenger på egen moro er det partiet som nå er i harnisk over at stortingsflertallet går inn for å tukle med taxfreekvoten. Fra 2014 ble det mulig å bytte ut tobakkskvoten med ekstra alkohol. Det skal ikke lenger være mulig, etter at KrF sørget for stortingsflertall for en reversering.

Dropper du sigarettene kan du ikke ta med deg to flasker vin ekstra. Det vekker sterke reaksjoner, ikke bare hos Frp, men hos mange folk ellers. Saker om taxfreekvoten har vært blant de mest delte på sosiale medier de siste døgnene. To flasker vin, altså. Da blir det kok. Innskrenkes vår mulighet til å ta med alkohol avgiftsfritt går enkelte tydeligvis helt av skaftet. Hvorfor?

Dagsavisen mener: Fri oss fra taxfree

Sannsynligvis fordi mange innerst inne kjenner på at denne kvoten er fortjent, den er en slags rettighet man får i det sekundet flybilletten er booket. Alkohol er ikke spesielt billig i Norge. Når vi lever i dette visstnok strenge regimet fortjener vi å få ta med oss billig vin fra flyplassen, er holdningen. Taxfree-kjøpene er for mange en del av hele feriepakka som man har spinket, spart og arbeidet for hele året. Tar du vekk den, tar du vekk en del av belønningen for hverdagens strev.

Det er litt som treåringen som gråter over ikke å få to is, men bare én når hun har ventet tålmodig. Forskjellen er bare at vi ikke stiller spørsmål ved foreldrenes grensesetting. Vi forstår at treåringen ikke skal oppdras til å bli en grådig person.

Apropos grådig: Denne uka kunne Aftenposten fortelle om en fest Høyres stortingsgruppe arrangerte på taket av Steen og Strøm, der ingen vil fortelle hvem som har betalt regningen. Det kan med stor sannsynlighet være dine og mine penger. At det provoserer? Selvfølgelig. At omsorgsarbeidere må spleise på kaffe til arbeidsplassen blir jo helt absurd når topp-politikere kan sole seg på en takterrasse der det eneste tilnærmede folkelige preget må ha vært at DDEs Bjarne Brøndbo sto for underholdningen.

Det er mye å si om tilliten som brytes ned ved at slike fester når dagslyset nedenfor takterrassen. Det er helt åpenbart at den stuper når politikere drikker og fjaser vekk skattepenger. Spørsmålet er hvorfor det har skjedd. Hvorfor anses det som greit å bruke så mye av andres penger på egenpleie?

En årsak kan være tradisjon. Man gjør slik man alltid har gjort. Litt som når fagbevegelsen har diskutert fri flyt av alkohol på konferanser og tilstelninger. I Sverige gikk LO inn for å stoppe all alkoholservering i kjølvannet av metoo-sakene som ble rullet opp. I forbindelse med LOs kartellkonferanse denne uka skrev Dagsavisen om hvordan gjestene ved kartellkonferansen tidligere kunne forsyne seg fritt under festmiddagen. Nå har de et bongsystem.

Leder for ungdomsavdelingen i Norsk Tjenestemannslag, Lone Lunemann Jørgensen, forteller at NTL Ung tok til orde for å slutte med alkoholservering, men ble nedstemt. Hvorfor? En nærliggende forklaring er at alkoholen har vært en gulrot på tampen av konferansen i mange år, og noe man har gledet seg til. Og en slik gulrot sitter langt inne å avstå fra. At det er fagforeningsmedlemmenes penger som brukes virker sekundært. Middag og drikke er noe som forventes påspandert. Noe man har fortjent. Har man også fortjent det litt mer enn andre, kanskje?

Det er ikke ufortjent å få en kvelds påskjønnelse for hardt arbeid. Men det er noe veldig usjarmerende med forventningene om at det er selvsagt, og aksepten for at man får mer enn andre som jobber like hardt andre steder. På samme måte er det rimelig flaut når nordmenn med stort sett grei økonomi hisser seg opp over å miste muligheten til noen ekstra slurker billig vin. Det lukter grådighet og spisse albuer lang vei.

Derfor er det veldig sunt for oss at noen setter grenser for grådigheten. Selv om man kanskje har lyst til å legge seg ned på bakken og skrike som en trassig treåring når foten settes ned.

Mer fra: Debatt