Regjeringen mener landets velstående betaler for mye i skatt. Formuesskatten «gjør det mindre lønnsomt å spare og er uheldig for det private norske eierskapet», skriver regjeringen i nasjonalbudsjettet. Den kaller det «vekstfremmende skatteletter», i den tro at skattelettelser til de på toppen skal sildre nedover i systemet i form av investeringer og flere arbeidsplasser. Det er gammel og feilslått ideologisk politikk, som ikke blir bedre av at man drar fram de positive ordene. Det har vært prøvd i mange land uten synlige positive effekter. I USA på 1890-tallet kalte de det «horse and sparrow theory», hvor det ble sagt at om du ga hesten nok havre, ville noe av det passere gjennom fordøyelsessystemet til spurvene. Men det var en ineffektiv måte å mate spurvene på.
Det er i beste fall uvisst om den reduserte formuesskatten, i snitt 1,2 millioner kroner for Norges 500 rikeste, faktisk vil gå til økte investeringer. Regjeringen skriver det selv i budsjettet: «Under bestemte forutsetninger om frie kapitalbevegelser overfor utlandet og perfekte kapitalmarkeder vil en formuesskatt kun påvirke nivået på sparingen og ikke investeringsnivået.»
Videre skriver den at «siden kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antakelig først og fremst påvirke sparingen.» Da synes jeg heller Siv Jensen bør si det, i stedet for å forkle skatteletten bak såkalte «vekstfremmende skatteletter», for det er ikke det dette handler om. Det handler om å gi de som har mest enda litt mer. Totalt var formuesskatten på rundt 15 milliarder kroner i fjor. Det er mye velferd å få kjøpt for de pengene. Det er et viktig argument for å beholde formuesskatten. Et annet viktig argument er fordelingseffekten. Formuesskatten spiller en viktig rolle i fordelingspolitikken, og utgjør et viktig supplement til inntektsskatten.
Den sterke prioriteringen av kutt i formuesskatten gir en kraftig svekket fordelingsprofil i skatteopplegget, til tross for at det foreslås lettelser i inntektsbeskatningen som trekker i motsatt retning. Beregninger viser at lettelsene er størst for de med høyest inntekt, både i kronebeløp og prosent. Det meste av dokumentasjonen høyresiden har presentert om formueskattens virkninger er blitt avvist av den økonomiske ekspertisen på skatt. Det har ofte vært enkelteksempler som har vist seg å være rene misforståelser.
Når regjeringen velger å gi med den ene hånden til de som har mest, og ta med den andre fra dem som har minst, gjør det endringen usosial og uspiselig for LO. Det mest uheldige ved dette er at fire milliarder som ellers kunne vært brukt på investeringer i bedre infrastruktur til beste for næringslivet bare deles ut på en meningsløs måte.