Debatt

Feil råd, professor Næss. Tenk 2025 – og du vil se nye løsninger

I et debattinnlegg i Dagsavisen 27. november, forsøker prof. Petter Næss ved NMBU å så tvil om troverdigheten til min kunnskapskilde: Prof. Halvor Aarnes, Inst. for biovitenskap på UiO, som han hevder ikke står på listen over vitenskapsmenn som jobber med klimakonsekvenser av byutvikling.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg viser til debattinnlegg fra professor Petter Næss i Dagsavisen 27. november.
Jeg opprettholder min påstand at villabebyggelsens hager spiser ca. 2-3 tonn CO2 pr. år. Denne CO2 fangsten må også med i regnestykket, ikke bare utslippene. I tillegg er El.bilen kommet for å bli.

Hva handler Byfornyelsesdebatten om?

1. Byfornyelsen skal gjøre transportløsningene CO2-nøytrale, ved at folk slipper å kjøre bil.
2. Det er tvert om.  Sentralisering av bosettinger i knutepunkter fører til MER klimagasser.

Petter Næss hevder at pkt.1 er løsningen. Jeg påstår at pkt. 2 kan bevises.

Litt historie fra år 2000: Knutepunktsteoriens fødsel i Norge

Tanken om at «biltransporten forurenser mest, og har det største CO2 – utslippene i byene», er en påstand fra byråsjef Kjell Spigseth (MD) i Kommunal rapport 6. september år 2000, etter 7 års mislykket Miljøbyplanprosjekt, som hadde kostet Miljøverndepartementet 78 millioner kroner. Prosjektet viste at lokale myndigheter ikke tok grep for å løse alvorlige globale klimautfordringer. Overordnet myndighet måtte gripe inn. MD anbefalte en samordnet areal- og transportplan der «Samferdselsdepartementet må med». Og slik ble det. Regionplanen om knutepunktsutbygginger i 13 områder med kryssende kollektivtransport kom i 2014.  Planen ble vedtatt i fylkeskommunen og av Oslo Bystyre i 2015. Dermed startet kampen om å kjøpe opp trehusbebyggelsen i knutepunktene, for å erstatte dem med boligblokker, les høyhus. Kommunedemokratiet var sjakk matt. Tenkte kommunepolitikerne at entreprenørene kunne betale gildet?

Det første resultatet har vi sett i Nittedal kommune

Knutepunktet Rotnes er et eksempel på hva som ville komme: Eiendomsspekulanter og entreprenører kjøpte en og en tomt, begynte å grave ut dype byggegroper til underjordiske parkeringsanlegg, og blokker 5-6 etg. Kommunene overlot til markedskreftene å erverve tomter, sanere trehus og bygge blokker. Villabeboerne så ingen annen utvei enn å selge. Kr. 5.5 mill. pr. villaeiendom. Entreprenøren solgte for 12 mill. kr. pr. leilighet.  Blokk-leilighetene hadde doblet seg i pris fordi det var en sentral beliggenhet. De som solgte sine trehus og som var gjeldfrie, - måtte låne millioner for å skaffe seg erstatningsbolig. Tenkte kommunepolitikerne at det var greit at innbyggerne betalte gildet?

Det er andre løsninger på klimagassproblemet, som ikke forverrer klimaregnskapet: Å beholde hagebyene, de spiser CO2, like mye som bensinbilen slipper ut CO2 i løpet av 1200 mil. El.bilen er kommet for å bli. Ingen CO2-ustlipp. Knutepunktsteorien bygger på feil grunnlag, nemlig fossildrevne bilers CO2-utslipp.

Prof. Petter Næss ved NMBU, forsøker å så tvil om troverdigheten til min kunnskapskilde: Prof. Halvor Aarnes, Inst. for biovitenskap på UiO, ved å hevde at han ikke står på listen av vitenskapsmenn som jobber med klimakonsekvenser av byutvikling. Næss har glemt å rådføre seg med landets fremste forsker på plantenes CO2-opptak.

Næss regner bare på transportens CO2-utslipp, - basert på fossildrevne biler. Disse kjører ikke etter 2025. Det er år 2000 tankegang: Bilen må bekjempes! Den slipper ut CO2! Løsning: Forkorte reiseavstandene = «fortetting», «transformasjon», «knutepunktsfilosofi» = rive trehusene i hagebyer og bygg betongblokker.

Hva har skjedd på 3 år etter bystyrevedtaket om knutepunktfortetting i 2015? Vedtaket har skapt en svært utrygg bosituasjon fordi eiendomsoppkjøpere driver oppsøkende virksomhet for å kjøpe opp eiendommer i transformasjonsområdene. Eiendomsspekulantene bygger i dag blokker på 10 etasjes høyhus. Se på Lilleaker, der står nybyggene så tett som sild i en tønne, minimalt med lys og luft.  Er dette bygget for barnefamilier? For trivsel?

Vi må også tenke sosial bærekraft ikke bare klimaregnskap. Hvor ble det av de som ikke har råd til å bo i blokkene? Alternativene i nabokommunene nektes av fylkesmannen. Ordførerne i Aurskog-Høland og Nesodden fortviler. De er fratatt sine demokratiske rettigheter til å bygge boliger utenom knutepunktene i egne kommuner. Må neste generasjon flytte til blokkene på Smestad?

Det er resultatene av flerdimensjonale kalkyler som må på bordet. Se Plan- og bygningsloven og dens egen forskrift om konsekvensanalyse.  All byutvikling som medfører endringer i klimaregnskapet, skal dokumenteres FØR byfortettingsplaner vedtas og folk må flytte fra sine hjem. CO2-OPPTAK må inn i analysen.

Kan vi stole på at våre politikere følger opp og nedgraderer knutepunktsplanen?  

Mer fra: Debatt