Innlegget er skrevet i samarbeid med Andreas Wahl Blomkvist, Lege i spesialisering 1
Politietterforsker Eirik Husby Sæthers innlegg «Den egentlig faren med cannabis» inneholder en rekke tvilsomme påstander om både cannabis og alkohol. Som fagfolk føler vi et ansvar på å imøtegå disse, da vi mener det er viktig at debatten om rusmidler baserer seg på kunnskap.
Sæther hevder at farlighetsvurderinger av ulike rusmidler kun baserer seg på det enkelte rusmiddels dødsrisiko, og at dette er grunnen til at alkohol blir sett på som farligere enn cannabis. Dette er feil, og det er uklart hvem som angivelig bruker en slik enøyd målestokk. De seriøse risikovurderingene – publisert i vitenskapelige medisinske tidsskrift – bruker en rekke ulike kriterier, se for eksempel Nutt 2010 og van Amsterdam 2015. Det er så klart nyanser i disse vurderingene, men samlet sett har de gang på gang kommet til samme konklusjon: for individ og samfunn er alkohol farligere enn cannabis på de fleste kriterier.
Sæther hevder videre at alkoholens skadevirkninger overveiende rammer sent og at alkoholbruk derfor kan «sees som en livsstil som forkorter livet», men som i liten grad påvirker de unge. Dette er underlige uttalelser fra en politietterforsker. Først, at alkohol forkorter livet til middelaldrende og eldre mennesker gjør ikke rusmiddelet noe bedre. Dernest må det påpekes at problematisk alkoholbruk utgjør i samfunnet en mer enn dobbelt så stor sykdomsbyrde som problematisk bruk av alle illegale rusmidler kombinert. Alkohol er også en betydelig årsak til sykefravær, voldshendelser, trafikkskader og andre ulykker. I AKANs faktaark om alkoholens konsekvenser for arbeidslivet kan man lese at 8,1 prosent av arbeidstakere under 35 år hadde hatt minst en dag med alkoholrelatert fravær siste år. Samt at omtrent 30 prosent av korttidsfraværet og 15 prosent av langtidsfraværet, skyldes alkoholbruk. 70 prosent av personer behandlet for voldsskader ved Legevakten i Bergen og 27 prosent av ulykkesrelaterte akuttinnleggelser ved Ullevår sykehus i løpet av et år var alkoholrelatert. Selv hvis vi justerer disse tallene for at færre mennesker bruker cannabis, så kommer alkohol langt på vei dårligere ut, inklusivt for unge mennesker.
Dessuten, at etanol er metabolisert før THC betyr ikke at skadevirkningene er over. Over 50 forskjellige symptomer er beskrevet under «bakrus», og de fleste unge har et kjennskap til disse. I noen studier har man for eksempel funnet prestasjonsforringelse svarende til 0,8 i promille eller høyere ved bakrus – hvilket bør gi større grunn til bekymring ved bilkjøring enn de stort sett trafikkufarlige residualnivåene av THC hos regelmessige cannabisrøykere som i dag fratas førerkortet. Utover dette kommer innvirkninger fra alkoholens nedbrytningsprodukter som bidrar til dehydrering, søvnmangel og lavere blodsukker. Sammenlignet med THC er både etanol og dets metabolitter særs toksisk på kroppens organer, eksempelvis endret struktur og funksjon i både den eldre og yngre hjerne. Når det er sagt, så vil vi også presisere at daglig cannabisbruk vil gi redusert prestasjonsevne med dets uheldige sosiale konsekvenser.
Sæther hevder også at cannabis har et «stort potensiale for avhengighet». Ifølge ham er det «nesten ingen» unge drikker alkohol to ganger daglig, mens «en del» røyker to ganger daglig. Det ser ikke ut til at Sæther kjenner til hva som ligger i begrepet «avhengighet» da daglig bruk ikke nødvendigvis skulle tilsi avhengighet. Det er uansett en høyere prosentandel som utvikler avhengighet av alkohol (ca. 15 prosent) enn cannabis (ca. 9 prosent). Dette samsvarer med de farmakologiske ekspertvurderingene som rangerer det psykologiske og fysiske avhengighetspotensiale hos alkohol til å være høyere enn cannabis.