09-11-2013

Feier ekstremismen under teppet

9. november er det 75 år siden Krystallnatten. Norge støtter den høyt prioriterte kampen mot ekstremisme og hatefulle ytringer i Europa. Men her hjemme feier politikerne kampen mot fordommene under teppet.

Krystallnatten – natten da tusenvis butikkvinduer ble knust, synagoger ble brent og jøder ble drept og ført til konsentrasjonsleirer. Natten markerer starten på en jødeforfølgelse alle kjenner konsekvensene av. Tre kvart århundre har gått, men problemstillingen er fortsatt like aktuell: Hatet og holdningene som lå til grunn for forfølgelsen eksisterer fortsatt. Både som hat mot jøder, men også mot andre minoriteter. Europarådet tar trusselen alvorlig og har derfor satt i gang en stor internasjonal kampanje mot hat og ekstremisme; No Hate- kampanjen skal få oss til å innse at hatefulle ytringer ikke bare er ord, men i seg selv en del av diskrimineringen som også kan føre til vold mot andre.

Men mens myndigheter og aktivister holder møter og aktiviteter over hele Europa, har kampanjen blitt møtt med velmenende ord, men lite handling her hjemme. Det er Barne- og likestillingsdepartementet som har fått ansvaret. Men til tross for flere møter, hvor blant annet Norsk Folkehjelp har kommet med konkrete løsninger til hvordan Norge kan engasjere seg, har BLD konkludert med at kampen mot fordommer er noe frivillige må gjøre i fritiden sin – uten støtte fra dem. Mener BLD at kampen mot hatet ikke er viktigere enn at den skal bli overlatt til tilfeldighetene?

Det voksende hatet

Ekstremisme er ikke farlig fordi den er økende, men fordi den er farlig. I september sendte PST ut rapporten «Ekstremisme i Norge». De ville gjøre kommuner, fylkesmenn og statlige virksomheter bedre i stand til å beskytte seg mot ekstremistiske miljøer, og forebygge fremtidig terror. PST er ansvarlig for å overvåke ekstremistiske miljøer, men jobber ikke for å forhindre tidlig radikalisering. PST har selv nylig uttalt til pressen at det må gjøres mer for å forebygge hat- retorikken som har festet seg. Førsteamanuensis ved Politihøgskolen, Inger Marie Sunde, sa til Aftenposten i forbindelse med PST- rapporten at kunnskapen om hva som foregår er lav i det offentlige Norge. Hun mente blant annet at det ikke finnes noen strategi om hvordan vi skal møte ekstremismen som vokser fram på nett.

For ekstremismen og hatet finnes. I 2012 kom den første omfattende befolkningsundersøkelsen om holdninger til jøder og andre minoriteter i Norge. Resultatene viser at det er mange vi ikke vil ha som nabo. Skepsisen til muslimer, somaliere og rom-folk er sterkest. Men også stereotypiske forestillinger om jøder lever i beste velgående. 19 prosent støtter for eksempel påstanden om at ”Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser”. Det interessante er at svært mange av de spurte samtidig mener at det er viktig å bekjempe hets av minoriteter.

Farlig trøtthet

Til tross for dette, og med 22. juli som bakteppe, velger norske politikere ikke å støtte den europeiske No Hate- kampanjen her hjemme. Det kan nesten virke som om det har bredt om seg en farlig trøtthet etter terroren på Utøya og regjeringskvartalet – orker vi ikke å ta tak i holdningene som utløste handlingene? Vi snakker mye om det tekniske: Nødsamband, for lang utrykningstid, mer overvåkning, bevæpning av politiet og flere helikoptere i beredskap. Men hva med vår demokratiske beredskap, hvordan står det til med den?

Den sørgelige ironien er at Utenriksdepartementet bruker millioner av kroner gjennom EØS-midlene til å støtte programmer i europeiske land hvor kampen mot hatefulle ytringer er en viktig del. Inkludert No Hate- kampanjen. Men her hjemme er det lite engasjement å spore. Og dette er en kampanje som til og med forsøker å etablere 22.juli som internasjonal merkedag for å minnes ofre for hat-kriminalitet.

Kamp mot vindmøller

Vi går i tog under paroler med varme ord når hatet rammer, men utfordringen er å holde fanen høyt hver dag for å unngå at det skjer. Norsk Folkehjelp har helt siden organisasjonen ble stiftet i 1939 hatt kampen mot rasisme som fanesak. Vi har kampanjer, kurs, pedagogiske metoder, egne bloggere og over 25 000 mennesker som følger facebook- siden vår fordommer fordummer. Skole, arbeidsliv og internett er de viktigste arenaene for å nå et bredt publikum med det holdningsskapende arbeidet vi gjør.

Flere andre organisasjoner engasjerer seg også i dette arbeid. Over hele landet gjør frivillige en uvurderlig innsats. Men uten engasjement og støtte fra det offentlige er det nærmest umulig å få til en målrettet innsats mot ekstremisme og hat i Norge. At dette nå får så høy prioritet i resten av Europa, men feies under teppet her, er et faresignal flere enn PST bør ta svært alvorlig.

Diskriminering og hat er en av de viktigste sosiale utfordringene i vår tid. Samtidig vet vi at kampen mot fordommer er en kamp mot vindmøller. Derfor må vi alltid jobbe for å bevisstgjøre generasjonene som vokser opp, og lære av fortidens feil. Toleranse er ikke det samme som holdningsløshet og likegyldighet. Å engasjere seg på tvers av landegrensene gjennom kampanjer som Europarådets No Hate- initiativ er en mulighet til å vise nettopp dette. Den muligheten er myndighetene nå i ferd med å skusle bort.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!