Applausen varte lenge, smilene var brede, og alle de store aktørene i bokbransjen gratulerte hverandre: Det var høy stemning på Litteraturhuset i går da Hadia Tajik la fram det etterlengtede forslaget til boklov i går. Ved inngangspartiet i Litteraturhuset ligger en Tanum-filial, en av de 284 forlagseide bokhandlene i Norge. På vei til Litteraturhuset passerer man Tronsmo, en av de 33 uavhengige bokhandlene i Norge. De tre store forlagskonsernene - Gyldendal, Aschehoug og CappelenDamm - eier nærmere to av tre norske bokhandler, gjennom kjedene Ark, Norli/Libris og Tanum. Fastprisavtalen i norsk bokbransje har mange positive sider, alle forfatterorganisasjonene støtter fastprisen. Men samtidig verner fastprissystemet om de store kjedenes markedsdominans. Og nå er fastprisen gått fra bransjeavtale til norsk lov. Ikke rart forlagssjefene på presentasjonen var glade.
«Vi lovfester mangfold, kvalitet og tilgjengelighet» sa Hadia Tajik - med et bredt smil, hun også. Andre vil smile ironisk, særlig til det Tajik skrev på Twitter litt senere på dagen: «Med boklov sikrer me like konkurransevilkår». Bokloven regulerer bokmarkedet på noen helt konkrete, viktige punkter. Særlig begrensningen på hvor store rabatter forlag kan gi bokhandlere. Mange mindre aktører opplever at store forlagseide bokhandelkjeder krever urimelig høye innkjøpsrabatter. Bokloven setter et såkalt avansetak på 50 prosent. Det er en viktig begrensning, som minsker prispresset mot småforlag. Men dette er bare flikking på et system der de store forlagene har sikret seg bukta og begge endene. Avansetaket ligger høyt, og bokloven gir adgang for at forhandler og leverandør fortsatt kan inngå avtaler om «særlige ytelser», som det vagt nok heter i lovteksten. Og så lenge Aschehoug gir rabatt på Jo Nesbø til sin egen bokhandelkjede Norli, forblir pengene i konsernet.
Også e-bøker får nå obligatorisk fastpris. Hadia Tajik handler logisk: Hun kan ikke holde e-bøker utenom når hun først innfører fastpris på papirbøker. Papirprisen definerer den elektroniske prisen. Og dermed opprettholder loven et kunstig høyt prisnivå på norske bøker, særlig e-bøker. NRKs kommentator Agnes Moxnes trakk fram eksemplet Jo Nesbø, Norges mest populære forfatter Jo Nesbø: I juni kommer Jo Nesbøs nye bok «Politi», til kroner 399 på papir. Nye norske e-bøker, som altså koster kr 0 å trykke, koster opp mot 300 kroner å kjøpe. Allerede i september kommer «Politi» i engelsk oversettelse. Da vil den koste anslagsvis 20 dollar (ca. 120 kroner)som e-bok. Den internasjonale giganten Amazon har presset prisene ned på dette nivået, og har tjent milliarder på det. Mens de norske forlagsgigantene tjener hundretalls millioner på å holde prisene faste og høye. Jo Nesbø må være billigst på engelsk, for å verne den norske litteraturen. Og for å verne de store norske forlagene.