Han takket for åtte år som president fra Chicago, den samme byen der han startet sin politiske karriere. Tusenvis av støttespillere ropte forgjeves «fire nye år» i takt. Obama går av som en usedvanlig populær president, mens etterfølgeren Donald Trump sliter på målingene. Det pleier å være motsatt ved presidentskifter. Det er ikke det eneste som er uvanlig denne gangen.
Kontrasten mellom Donald Trump og Obama kunne ikke vært større. Flere har påpekt det absurde i at samtidig som Obama takket for seg som en statsmann, måtte Trump forsvare seg mot anklager om at Russland sitter på en kompromitterende sex-video med USAs neste president. Det er den siste i en lang rekke alvorlige skandaler.
Obamas talegaver var noe av det som først vekket folks begeistring for ham. Talen han holdt i Chicago var anstendig, rørende, varm og innstendig. Amerikanere må ikke ta demokratiet for gitt, sa han i en klar oppfordring til folket, og advarte mot trusselen som ligger i en tankegang som skiller «oss» fra «dem». En tydelig henvisning til etterfølgeren Donald Trump.
Obama er selv blitt heftig kritisert for ikke å overvinne splittelsen i politikken i løpet av sin presidentperiode. De store samarbeidsproblemene i Kongressen har vært et hinder for effektiv politikkutforming. Det må Obama ta sin del av ansvaret for. Men i farvel-talen trakk Obama fram de betydelige seierne i sin egen presidenttid: helsereform, diplomatiske forbindelser med Cuba, Iran-avtalen, jobbvekst og likekjønnet ekteskap. Det største som vil bli stående etter ham er likevel det faktum at han kunne vinne, to ganger. Den symbolske verdien av at USA fikk sin første svarte president er enorm.
Obama vil bli savnet. Ikke minst i Europa. Det er med stor uro vi går Trumps presidentskap i møte.