Debatt

Farvel, New York

Veldig få kan bo i New York og forbli uberørte av denne forhatte, høyt elskede og ikoniske byen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

NEW YORK/OSLO: Det er skrevet uendelige mange tekster om å forlate New York. Følelsen av å flytte fra byen har gitt romaner, novellesamlinger, essaysamlinger, lange Facebook-oppdateringer, kortfilmer, blogger og annet, alle skrevet av nostalgiske og konfliktfylte utflyttere som en gang sa: «Jeg kan ikke bo noe annet sted!». Og som en dag litt senere tenker: «Det er nok nå. Jeg må dra».

Mange flytter fordi de har begynt å hate denne bråkete, stressende, skitne maskinen av en by, hit ingen kommer til uten enorme forventninger. Mange drar med knuste drømmer, med tomme bankkontoer, med øresus og nostalgi. Andre slutter aldri å elske New York, men de reiser likevel. Til jobb med normal arbeidstid eller til husleier en kan leve med. Familien, eller kanskje bare roen, kaller. Men ingen drar herfra uten sterke følelser.

De fleste av oss reiser både i sorg og med glede. Selv har jeg vært gjennom hele følelsesspekteret. Jeg gremmes over de økonomiske forskjellene, som på Manhattan kan sammenliknes med Sierra Leone. Jeg hater Wall Street som stemte på Donald Trump fordi de selv tjener penger på det, mens så mange andre mister følelsen av trygghet. Jeg fikser ikke den evinnelige tutingen og det høye lydnivået. Jeg har hatt min dose kjipe huseiere, flyktige vennskap og traurige dater.

Men jeg elsker selvfølgelig New York. Jeg elsker menneskene, Brooklyn, parkene, bibliotekene, konsertene. Å sykle over Brooklyn bridge en sommernatt. Energien. Vennligheten. Det er ikke plass til å ramse opp alt. Nå flytter jeg herfra. Takk for at du leste disse små spaltene om livet i byen som alltid setter spor.

Mer fra: Debatt