Fritt Ords vedtak om å gi 75.000 i støtte til Peder Nøstvold Jensen, kjent som bloggeren Fjordman, skaper sterke reaksjoner. Fjordman var et uttalt forbilde for Anders Behring Breivik, som i det såkalte manifestet siterte lange passasjer fra Fjordman. Naturlig nok reagerer pårørendegruppa og de direkte berørte etter 22. juli sterkest på Fritt Ords støtte til Fjordmans bok om Breivik. Det har vi ingen problemer med å skjønne.
Stiftelsen Fritt Ord står imidlertid fritt til å støtte prosjekter i tråd med formålsparagrafen de styrer etter, og i så måte er vedtaket berettiget. De har støttet en rekke andre 22. juli-relaterte bøker, og slik skaper Fjordman-tildelingen balanse i regnskapet og et argument mot høyreradikale debattanters påstand om at de knebles i den offentlige debatten. Støtten blir likevel problematisk all den tid Fjordmans uttalelser mot muslimsk innvandring og kulturelt mangfold er uforenlig med et åpent samfunn. Også Fritt Ords styreleder omtaler uttalelsene som avskyelige.
Det er ikke første gang Fritt Ord bidrar til å støtte personer med radikale meninger. Prisen til Nina Karin Monsen var et slag i ansiktet på norske homofile, og ble av enkelte sett som en legitimering av hat mot homofile. Det er med andre ord et farlig valg de tar når de bidrar til at Fjordmans tankegods får en offentlig innbinding, ikke minst siden Peder Nøstvold Jensen er en agitator som allerede har nådd lenger med sitt fiendtlige budskap enn de fleste gjennom åpne demokratiske kanaler.
Fritt Ord vet bedre enn noen at ytringsfrihet ikke er det samme som ytringsplikt. Å skulle forvalte det frie ord utløser heller ikke støtteplikt. Men det er Fritt Ords lodd å vekte betydningen av de prosjektene de velger å støtte i lys av nettopp ytringsfrihetens prinsipper, og det må både norsk offentlighet og enkeltmennesker tåle. I dette tilfellet får vi håpe at Fritt Ord kan leve med sitt eget valg og konsekvensene av det når det ferdige resultatet foreligger.