Innlegget er skrevet i samarbeid med Kristin Borg, leder av fylkesstyret i Nasjonalforeningen for folkehelse i Oslo
Det er stor fare for at demensomsorgen blir alvorlig svekket i Oslo de nærmeste årene. De to viktigste årsakene er:
• Den sterke nedbyggingen av sykehjemsplasser fram til 2019
• Terskelen for å få plass på sykehjem er hevet i flere bydeler
Målkonflikt i eldreomsorgen
«De fleste ønsker å bo hjemme lengst mulig.» står det i bystyrets Seniormelding. Byrådet og bystyrets mål er at eldre skal få oppfylt dette ønsket ved bl.a. å satse på Omsorg+-boliger og styrke hjemmetjenesten. Dette er tiltak som tilsynelatende bidrar til oppnå to mål samtidig, bedre velferd for dem som kan bo hjemme lenger og lavere utgifter for kommunen når behovet for sykehjem reduseres.
Men det er klare tegn på at det er hensynet til kommunens økonomi som i kommende år blir prioritert foran hensynet til pleie- og omsorgstrengende eldre.
Omsorg+ er ikke det samme som sykehjem.
I Oslo blir det ca 900 færre sykehjemsplasser i perioden 2015–2019. Denne reduksjonen skal kompenseres med bygging av opptil 1.000 nye Omsorg+-boliger.
Nedbyggingen av sykehjemsplasser i perioden 2015–2019 fører til at ca 600 personer med demens som tidligere ville ha fått fast plass på sykehjem vil få tilbud om plass i Omsorg+ eller må bo hjemme. I Sykehjemsbehovsplan for 2012–2022 ble demente personers mestringsevne beskrevet slik:
«De færreste personer med demenssykdom klarer seg i omsorgsboliger; de synes erfaringsmessig ute av stand til å mestre en hverdag i egen bolig selv om tilsyn gis relativt ofte.»
Det kan se ut til at byrådet og bystyret anser sykehjem og Omsorg+ som omtrent likeverdige tilbud. Det er en vurdering som ikke deles av alle. I et møte før jul uttalte lederen av Omsorg+-boliger i en bydel:
«Det er en verden av forskjell i måten en blir passa på i Omsorg+ og i sykehjem.»
Er etterspørsel etter plass på sykehjem lik behov for plass?
I byrådets budsjettforslag for 2017 meldes det om redusert etterspørsel etter fast plass på sykehjem. Etterspørselen bestemmes av de vedtak bydelene treffer om å innvilge søknader om plass. Innvilgning av søknader om fast plass varierer mellom bydelene. Den høye prosentdelen av vedtak som omgjøres etter klage, gir grunn til å reise spørsmål om alle som trenger fast plass, faktisk får det.
Bydelene har en økonomisk interesse i å begrense etterspørselen etter sykehjemsplasser. Det kan føre til avslag på søknader om fast plass, selv der det er et klart behov.
Et eksempel på uriktig avslag på søknad om sykehjemsplass
I fjor høst fikk et eldre ektepar i Oslo avslag på sin søknad om plass på sykehjem for den ene ektefellen. Denne ektefellen hadde en langtkommen demenssykdom. Bydelen avslo søknaden siden ekteparet ikke hadde forsøkt avlastningsopphold hver 6. uke på et sykehjem for den syke ektefellen. Ekteparet hadde forsøkt slikt opphold tidligere og klaget derfor på avslaget. Bydelen ga nå et tilbud om en Omsorg+-bolig til den syke ektefellen.
En nær pårørende til ekteparet reagerte på bydelens avslag på søknaden om plass på sykehjem og tilbudet om en Omsorg+-bolig. På et møte med ledere fra bydelen om avslaget på søknad om sykehjemsplass viste han til forskriften for Omsorg+ der det bl.a. står:
«Søkere med funksjonsnedsettelser som følge av alvorlig kognitiv svikt eller kroniske eller langvarige psykiske lidelser av alvorligere karakter ..., skal vurderes for andre omsorgstilbud. Disse kvalifiserer følgelig ikke for å leie bolig i Omsorg+.»
Bydelens representanter ble spurt om tilbudet om Omsorg+-bolig til en person med demenssykdom var i samsvar med forskriften. Bydelen svarte at det bodde flere demente personer i slik boliger, og at dette fungerte godt. Noen dager etter møtet fikk den pårørende beskjed om at ekteparet likevel hadde fått innvilget søknaden om fast plass på sykehjem.
Bydelens utgifter til en person som leier en Omsorg+-bolig er vesentlig lavere enn utgiftene til en fast plass på sykehjem. Det kan dreie seg om en forskjell på mange hundre tusen kroner pr. år. I en stram budsjettsituasjon kan det være fristende å tøye litt på regelverket. Det er kanskje ikke så mange eldre hjelpetrengende som har pårørende som kan slå i bordet med en forskrift når det blir avslag på søknad om sykehjemsplass.
Det er bred enighet om å legge forholdene til rette slik at eldre kan bo godt hjemme så lenge som mulig. Det er ikke det samme som at eldre bør bo utenfor sykehjem så lenge som mulig.
Byrådet og bystyret har ansvaret for at demensomsorgen ikke blir en salderingspost i kommunens og bydelenes budsjetter. En svekket demensomsorg i Oslo kan ikke godtas.