Debatt

Fanden er løs i USA

Fra å være en underholdende klovn som mediene flokket seg rundt fordi han kom med rabiate utfall mot alt og alle, fremtrer Donald Trump i innspurten av valgkampen som en trussel mot demokratiet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

På en rekke områder uttaler han seg stikk i strid med grunnlov, rettssikkerhet, borgerlige rettigheter og alminnelig anstendighet. Slike brudd på grunnleggende prinsipper for demokratisk oppførsel av en person som aspirerer til verdens mektigste embete kunne lett vært feid til side, hvis man ser bort fra at 40 prosent av amerikanske velgere slutter opp om Trump.

Donald Trump blir ikke valgt til amerikansk president den 8. november. Han er rett og slett ikke kvalifisert eller egnet til å bekle embetet. Men etter nederlaget kommer et oppgjør som rokker ved soliditeten i det amerikanske samfunnet. Det republikanske partiet, som for halvannet århundre siden fikk opphevet slaveriet i USA, og som for vel 50 år siden i høyeste grad bidro til å gjennomføre borgerretts- og stemmerettslovene, har sunket ned i en hengemyr av hat, rasisme og kvinneforakt. Det er denne sumpen av fordommer Trump appellerer til, og den forsvinner ikke ved et presidentvalg.

Med vanlig sans for populistiske overdrivelser forteller amerikanske medier at det foregår en «borgerkrig» i det republikanske partiet. Sannheten er at partiet befinner seg i en dypt eksistensiell krise som rammer selve det amerikanske demokratiet. Partiledelsen tør ikke å slå Trump over ende fordi Trump representerer grunnfjellet i det republikanske elektorat: Et flertall av hvite menn, oftest eldre uten høyere utdannelse, som vet at hvite om en generasjon vil være i mindretall i USA, som frykter at det hvite maktmonopol gjennom 250 år glir ut av hendene på dem, noe det allerede er i ferd med å gjøre med Obama som president, og som har mistet all tillit til at de folkevalgte ivaretar deres økonomiske, sosiale og politiske interesser. Fremtidsangsten fremkaller et raseri som oppildnes av en presidentkandidat uten hemninger på noe område.

Trump er et ektefødt barn av det republikanske partiet, selv om han har vandret fra parti til parti. Han har ett politisk program, bestående av hans eget ego. Det finnes ingen rasjonell substans i hans politiske utspill.

Men det farligste gjelder appellen til å bryte ned demokratiske, og internasjonale prinsipper:

1. Trump vil nekte enhver muslim å komme til USA, i strid med Grunnlovens krav om religionsfrihet.

2. Trump stempler hele folkegrupper som kriminelle.

3. Trump har overfor en utenrikspolitisk rådgiver tre ganger reist spørsmålet: USA har atomvåpen. Hvorfor bruker vi dem ikke?

4. Trump går inn for spredning av atomvåpen, bl.a. til Japan og Sør-Korea.

5. Trump vil ikke betale USAs internasjonale gjeld fullt ut, i strid med Grunnloven.

6. Trump har antydet at tilhengerne av fritt våpensalg kan skyte Hillary Clinton dersom hun utnevner høyesterettsdommere som innskrenker våpenomsetningen.

7. Trump har sagt at han som president vil kaste Clinton i fengsel, i strid med alle rettsprinsipper i USA, også Grunnloven. Det er rettsvesenet som fengsler, ikke presidenten.

8. Trump går inn for at USA skal drepe («take out») familiene til antatte terrorister. Det gjelder altså kvinner og barn.

9. Trump vil som president ta i bruk hardere tortur enn «waterboarding» (simulert drukning) under forhør av antatte terrorister.

10. Trump truer republikanere som tar avstand fra ham med politiske hevnaksjoner.

Sammen med åpenbar rasisme og kvinneforakt makter han å mobilisere titalls av millioner amerikanske velgere på sin side. Det er disse som, i en annen situasjon, og med en smartere anfører enn Donald Trump, kan true den demokratiske struktur i USA. Problemet stikker dypt i det republikanske partiet som gjennom årtier har hyllet konstitusjonen, men som i nyere tid har gjort det til sitt hovedanliggende å sabotere den politiske prosessen, også der mange republikanere i utgangspunktet har vært enige i hva som bør gjøres, for eksempel i immigrasjonspolitikken. Trumps kritikere innad i partiet blant kandidater til Kongressen befinner seg i en Catch 22 situasjon: Tar de avstand fra Trump risikerer de å miste så mange stemmer fra hans tilhengere at de taper valget. Støtter de Trump, vil både moderate republikanere og uavhengige snu ryggen til dem, med tap som resultat.

I dag er USAs demokratiske tradisjoner og institusjoner sterke nok til å motstå angrepene fra bevegelsene som støtter Trump. Deler av ledelsen i det republikanske partiet anser allerede presidentvalget som tapt, mens de klynger seg til bestrebelsene på å holde fortet i Kongressen. Men mange anser også senatsflertallet som tapt, og frykten retter seg særlig mot å tape flertallet i Representantenes hus. Ingen av disse scenarioene kan likevel skjule det faktum at Trump som republikansk presidentkandidat har mobilisert en mektig sjåvinistisk, jingoistisk, rasistisk og antidemokratisk bevegelse i USA. Den forsvinner ikke av seg selv, og det hviler på ledelsen i det republikanske partiet å rydde opp i jungelen av fascistoid populisme. I mellomtiden er fanden løs i USA.

Mer fra: Debatt