En forskningsrapport utarbeidet av Transportøkonomisk institutt (TØi) ved forskningsleder Idar Bratt, viser at opppoverbakkene har blitt slakere de siste tyve årene sammenlignet med samme periode i hundreåret før (1898-1918), mens nedovebakkene har blitt brattere (varierende mellom 3 og 3,5 prosent).
Dette står i direkte motstrid til tidligere forskningsrapporter fra Instituttet selv.
Det er særlig Holmenkollåsen, Grefsenkollen og dalstroka innafor rapporten gir signifikante resultater for. Til dels også Ekebergåsen, mens Ullernåsen har holdt seg påfallende stabil hva gjelder stignings-/fallprosent, noe som kan ha sammenheng med steinarter fra prekambrium og fremover.
I følge klimaforskerne vil dessuten klimaendringene gjøre Oslo-området atskillig flatere i de nærmeste tiår.
Dette har sin helt unaturlige forklaring: Ettersom klimaendringer fører til at sjøen stiger og river i filler offentlige praktbygninger ved havnivå som Lambda (det nye Munchmuseet), nye Deicmanske bibliotek og Operaen, og etter hvert store deler av resten av byen, vil naturlig nok hulrom og ujevnheter i veilegemene forsvinne og vi vil oppleve en behagelig nivellering av landskapet som sådan.
Beregninger utført av Technische Uiversität München antyder at bare området fra og med Holmenkollbakken og opp til og med Tryvannstårnet til slutt vil stikke opp av de lettsyklbare flatene nede ved fjorden og signalisere at vi en gang var en vinteridrettsnasjon.
Alt dette gjør at vi Syklistaksjon 2019 ser med optimistiske øyne på sykkelens fremtid, i hvert fall her på det sentrale Østland.