I trøbbel: Facebook har måttet forklare seg gjenta tte ganger gjennom 2018. ILLUSTRASJONSFOTO: JOEL SAGET/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

Facebook-festen vi ikke vil forlate

Facebook har forandret oss. Finnes det et liv etter lik og del?

Det har vært et tøft år for Facebook, for å si det forsiktig. Fra å ha vært en kilde til uskyldig moro og sosialisering har nettsamfunnet, som skal ha over 2,2 milliarder registrerte brukere, blitt et slags monster som færre og færre har tillit til. En rekke forståsegpåere har spådd Facebooks død den siste tida. «De unge» velger andre kanaler for kontakt, hører vi, og spådommen er at mange vil slette Facebook-appene sine og være mer tilstede i «det virkelige liv» i tida framover. Men vil det egentlig skje? Og hva vil skje med oss da? Kan vi bli som før igjen?

Facebook-aksjen har falt, ble det meldt rett før julefreden senket seg forrige uke. Dette fordi myndighetene i Washington DC saksøker selskapet i kjølvannet av Cambridge Analytica-skandalen. Det kan bli spennende å følge med på Facebooks videre manøvrering i det stadig mer urolige farvannet i 2019. Mitt tips er at vi i stor grad vil fortsette som før, mens Facebook-toppene ror for harde livet for å framstå som ansvarlige kapteiner.

Mange av oss har lagt ut bilder av pepperkakene, juletrærne og nisseluene våre i år, som ifjor. Og om få dager annonseres forlovelser, ventede barn, og alle mulige tanker i forbindelse med et nytt år. Ifølge Facebook selv sendte over 10 millioner mennesker live fra sine nyttårsfeiringer ifjor. Tallet blir sikkert ikke lavere i år. Vi vet det er litt teit, selvopptatt og ikke fyllt med altfor mye mening. Men vi elsker jo hver tommel og hvert hjerte som dukker opp under bildet av familien i finstasen. Gjør vi ikke, sånn helt ærlig?

Det er egentlig et mysterium: Når informasjonen om minst 87 millioner brukere har havnet hos analyseselskapet Cambridge Analytica, og blitt brukt til påvirkning i presidentvalget i USA i 2016, og når det stadig dukker opp nyhetssaker om at Facebook ikke klarer å verne om brukernes private informasjon, fortsetter de aller fleste med sin vanlige bruk av tjenesten. Nesten som om ingenting har hendt.

Så får det heller være at Facebook anklages for å undergrave demokratiet. Å være synlig og tilgjengelig er viktigst. Nyttårsfeiringen du sender på Facebook, eller julebildet av bikkja virker ikke å ha mye med demokrati eller trussel mot personvernet å gjøre. Derfor er det så lett å distansere seg fra alt som rulles opp av skandaler.

Facebook har lenge vært påminnelser om folks bursdager, invitasjoner til arrangementer, og nyheter om bryllup, fødsel, en bestått eksamen, en fullført middag eller en vellykket hårsveis. Det har også i stadig større grad blitt muligheten til å skrive meldinger med mange, dele innhold og ytre sin mening og finne sammen med andre meningsfeller. En stor Facebook-gruppe kan samle engasjement nok til å flytte fjell.

Et sterkt og følelsesladd Facebook-innlegg som deles av flere hundre brukere har stor sjanse for å dukke opp som debattinnlegg hos en nettavis. For mediene og alle andre som ønsker å bli hørt eller lest, er Facebook ikke til å unngå. For bedrifter er det et essensielt sted å være synlig.

Det siste året er også donasjoner gjennom Facebook sørget for en markant økning i midler for noen utvalgte veldedighetsformål. I oktober kunne Kreftforeningen at de hadde fått 20 millioner kroner ekstra i løpet av året, kun fordi folk velger å opprette en innsamlingsaksjon i forbindelse med sin bursdag. I fjor brukte 84 prosent av ideelle organisasjoner i Norge Facebook til å samle inn penger. Det er bra for organisasjonene som evner å skaffe oppslutning gjennom synlighet i folks feeder. Det er ikke så bra for formålene som er mer usynlige.

Selv om all logikk tilsier at nettsamfunnet er ute av kontroll, og det kunne vært sunt for hele verden å logge av, er det vanskelig å se for seg et liv uten. For med hver nye oppdatering gjør Facebook seg mer og mer altomfattende og uunnværlig. Og skal du nyte godt av fordelene med Facebook, nytter det ikke å stille seg opp som veggpryd.

Å se tilbake flere år i egen Facebook-feed kan være en morsom, men flau øvelse. Mens det i 2009 var helt gjengs å skrive en status som: «Endelig sol! Ha en fin helg, alle sammen». eller «Jobber med eksamen» er det ikke mange som gjør dette i dag. Vi vet mye mer om hvordan vi skal fange hverandres engasjement.

Facebook har påvirket oss. Det vet vi jo, for det snakkes om hele tiden. Meningsytringene er blitt kjappere formulert. Tonen er kvassere, og den enes usmakelige raseriutbrudd bidrar til å flytte grensene for hvordan vi alle anser det som greit å ytre oss. Personfokuset og retorikken trumfer saklig diskusjon.

Vi har også fått muligheten til å vise hvor snille og engasjerte vi er, eller vil være, blant annet gjennom nevnte innsamlingsaksjoner i forbindelse med bursdag. Spisst formulert kan man si at vi viser oss som både snillere og slemmere enn før. Med tanke på at mange har mer sosial kontakt gjennom Facebook enn i virkeligheten, blir bildet vi får av andre mindre nyansert. Det er enten - eller, snill eller slem, med oss eller mot oss. På mange måter kan vi sammenlikne de siste ti årene med Facebook som en fest som har utartet seg i en stigende kurve, der de færreste vil være en festbrems. Fordi dagen derpå vil romme skyldfølelse, angst og en god porsjon flauhet på egne og andres vegne, vil trolig vil flertallet fortsette festen også neste år. Selv om vertskapet ikke har kontroll.


nyemeninger meninger abc

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!