Kultur

Følger ikke Norge åpenhetstrenden?

Sivilsamfunn og innbyggere i Mosambik frykter at manglende åpenhet vil gjøre at de store gassfunnene i landet ikke vil komme folket til gode. Norske myndigheter har en gyllen mulighet til å hjelpe til, men tar de egentlig vare på den?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Mosambiks gruveminister Esperança Bias var i helgen på besøk i Norge for å snakke om de store forekomstene av naturgass utenfor kysten av Mosambik. Landet i det sørlige Afrika kan fort bli en av de store leverandørene på gassmarkedet de kommende årene. Statoil er allerede inne i landet.

Norske myndigheter bidrar blant annet gjennom Norad-programmet Olje for utvikling med teknisk assistanse og rådgivning i petroleumssektoren i Mosambik. De har en gyllen mulighet til å oppfordre til åpenhet om kontrakter nå som nye gruve- og petroleumslover skal lages i landet. Ettersom Mosambik begir seg ut i utvinningssektoren for første gang hadde dette vært en unik mulighet for å sikre et godt regelverk fra begynnelsen av.

Taus om nye krav om åpenhet?

De nye lovene som er lagt fram for parlamentet sier ingenting om åpenhet om kontrakter. Sivilsamfunnet i Mosambik kan ikke se at Norge har tatt opp at kontraktene må være åpne i det hele tatt, selv om dette har vært et ønske fra borgere og sivilsamfunn. De føler at rådene norske myndigheter gir ikke gjenspeiler åpenhetstrenden i resten av verden. Publish What You Pay Norge støtter kampen for åpenhet om kontrakter i Mosambik, og er fristet til å spørre: Følger norsk petroleumsbistand med på åpenhetsutviklingen ellers i verden?

Åpenhet er trenden

Trenden er klar: Det er en økende oppslutning for åpenhet om kontrakter blant partene i utvinningsindustrien. I en konsultasjon gjennomført av Extractive Industries Transparency Initiative (EITI), mente et flertall at åpenhet om kontrakter burde være et krav. Stadig flere aktører i utvinningsindustrien har innsett at alle parter vil tjene på åpenhet om kontrakter. Flere land har allerede vedtatt dette ved lov, blant annet Liberia, Ghana, og Afghanistan. Både Det internasjonale pengefondet og det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC) støtter opp om åpenhet om kontrakter, og flere selskaper gjør det samme.

Argumenter mot åpenhet om kontrakter, hovedsakelig fra utvinningsselskaper, har ved ettersyn og undersøkelser ofte vist seg å være feilaktige eller lite relevante.

Liberia og Afghanistan foran Norge.

Gbegzohngar M. Findley, senator i Liberia uttalte «For at vi skal vite at inntekter fra utvinningsindustrien kommer folket til gode, så må alle kontrakter og lisenser til olje, jordbruk og skogsdrift publiseres,» sa senator i Liberia under EITI-konferansen i Sydney. «Kontrakter er ikke konfidensielle. Vi skal ikke holde kontrakter borte fra det offentlige rom. Det er ingen vei utenom,» sa han.

Gruveminister Wahidullah Sharani i Afghanistan har sørget for å publisere over 200 kontrakter fordi «ingen informasjon skal være en statshemmelighet».

Fordeler for alle

Åpenhet om kontrakter er essensielt for ansvarlig forvaltning av naturressurser, og fordelaktig for alle parter. Selskaper har ofte mye mer informasjon om andre utvinningskontrakter enn myndigheter. Åpenhet om kontrakter vil imidlertid jevne ut denne informasjonsasymmetrien, og gjør at myndigheter vil kunne inngå bedre avtaler på vegne av sine innbyggere. Sannsynligheten for å avsløre korrupsjon og inkompetanse er også større dersom avtalene blir offentliggjort og vil i utgangspunktet begrense muligheten til å inkludere klausuler som åpenbart ikke gagner fellesskapet. Innbyggere og sivilsamfunn i landet vil lettere kunne vurdere om inntektene landet får fra utvinningsindustrien blir brukt på en fornuftig måte, og for selskapene vil åpenhet om kontrakter kunne føre til et mer rettferdig marked der ingen får konkurransefordeler som følger av for eksempel korrupsjon. I prinsippet skal åpen konkurranse derfor føre til at det beste anbud –teknologisk, økonomisk og miljømessig – vinner. Samtidig er det ikke alltid slik, noe som understreker hvor viktig det er å ha på plass åpenhetsmekanismer som gjør at befolkningen kan holde sine myndigheter ansvarlige for fellesskapets ressurser.

Med en sunnere økonomi i ressursrike, men nå fattige, land vil behovet for bistand fra land der store utvinningsselskaper er basert også reduseres. Mosambik er den femte største mottakeren av norsk bistand.

Gir vår støtte

Norge har som første OECD-land implementert standarden til EITI, som anbefaler, snarere enn å kreve, åpenhet om kontrakter. Som et ofte brukt forbilde på et land med god ressursforvaltning, burde Norge gå foran med et godt eksempel bidra med rådgivning som er egnet til å skape tillit mellom myndigheter og sivilsamfunn.

Vi vil oppfordre gruveminister Esperança Bias i Mosambik til å inkludere åpenhet om kontrakter når de nye lovene for gruve- og petroleumssektoren nå skal lages. Forhåpentligvis vil norske myndigheter råde dem til akkurat det, i tråd med hva innbyggerne faktisk ønsker.

Mer fra: Kultur