Det snakkes for tiden mye om innovasjon, helseteknologi og mulighetene for å endre helsetjenestene. Optimismen i feltet er stor. Ideen om å få nye digitale tjenester på mobiltelefonen er en ønsket utvikling. Mobiltelefonen er et utbredt, lett tilgjengelig verktøy vi bruker i hverdagen. Forskning viser også at de fleste er positive til å bruke den til å endre livsstil: Å komme i gang med røykeslutt eller trening, eller redusere bruken av sosiale medier og mobiltelefon. Dette er gode nyheter.
Psykisk helsevern har for tiden stor økning i henvisninger med stort press på både spesialist- og kommunehelsetjenesten. Vi kan med stor sannsynlighet ikke opprettholde et godt tilbud til alle som trenger det gjennom å levere helsetjenester på samme måte som i dag. Her kan nye digitale hjelpemidler være nyttige.
Apper og klokker: Vi måler oss selv mer og mer. Hvorfor?
Problem med valg og anbefalinger
Hva svarer vi på spørsmålet pasienten stiller på vei ut døren – om hvilken «app» vi vil anbefale – mot angst, depresjon, stress eller søvnvansker? Spørsmålene kommer allerede fra pasienter i behandling, og fra hjelpetrengende personer som foreløpig ikke er hjelpetrengende nok til å ha krav på hjelp fra spesialisthelsetjenesten.
Digitale verktøy som brukes som ledd i – eller som alternativ til - ordinær behandling har strengere krav enn at de er tilgjengelige i App Store. Helsepersonell skal ifølge lovverket og alminnelige forventninger utføre arbeidet sitt på en faglig forsvarlig måte. Apper som brukes i sammenheng med behandling bør derfor oppfylle de samme kravene som godkjente behandlingsmetoder og medisinsk-tekniske hjelpemidler. Vi må vite at de har en positiv effekt for de fleste som bruker dem, og at de ikke skader mer enn de gagner.
Behov for undersøkelser
Apper er relativt lette å lage teknisk. Fordi etterspørselen er stor finnes det allerede veldig mange helserelaterte apper i App Store og Google Play. Det er stort sett kommersielle interesser og/eller mindre private initiativ som hittil har drevet denne utviklingen. Det er bare et lite mindretall av appene mot psykiske vansker som bygger på godkjente retningslinjer for behandling. Dette betyr ikke nødvendigvis at tjenestene er direkte dårlige, men de er ofte mangelfulle. Til forskjell fra forebygging og folkeopplysning krever behandling mer enn generelle råd. I verste fall gir appene også feilaktige råd angående behandling. Det er for eksempel krevende å fange opp og gi riktige råd ved selvmordsfare, via en app.
Sigrid Bonde Tusvik: Appene og legene du kan droppe innom avlaster ikke fastlegen
For å avgjøre om en behandlingsmetode har effekt må vi gjøre utprøvingsstudier. Det vil si at en gruppe får den aktuelle behandlingen mens en tilsvarende gruppe ikke får det. Etter en tid ser vi om gruppen som har fått behandlingen bedres mer enn hva vil ville forvente ved en tilfeldighet. Slike studier gjøres innenfor faglige rammer som er ressurs- og kompetansekrevende, og derfor dyre. De er dermed lite attraktive for kommersielle aktører, og er i tillegg såpass tidkrevende at appen kan være teknisk utdatert før studien avsluttes.
Vi trenger derfor bedre metoder for utprøvingsstudier. Tverrfaglige initiativ der pasienter, forskere fra ulike områder (helse, design og teknologi) samarbeider om hurtig utprøving og testing er internasjonalt anbefalt. Det er også nødvendig med et tettere samarbeid mellom klinikere, forskere og pasienter for å identifisere behovene når vi skal utvikle nye digitale tjenester.
Behov for sikre løsninger
Det som gjør apper særlig attraktive for brukeren er muligheten for interaksjon. Er innholdet kun generell informasjon blir verktøyet lite brukt og fort glemt. Individuelle tilbakemeldinger eller informasjon om egen bedringsprosess oppleves nyttig. For å få dette til må informasjonen som legges inn lagres på mobilen og/eller i en skyløsning. Her kan andre ha tilgang til informasjonen. Helseopplysninger er sensitiv informasjon, og en app som brukes i behandling må oppfylle de samme kravene til sikker databehandling og lagring som for andre helseopplysninger. Her trenger vi et regelverk som er smidig nok til å finne løsninger i tråd med både lovverk og personens behov for oppfølging og rett til å bestemme over egne helseopplysninger.
Akkurat nå er det særlig et prekært behov for sikre dataløsninger som gjør det mulig å prøve ut apper og andre digitale behandlingsverktøy i helsetjenestene. Dette har stått på agendaen lenge uten at det har skjedd vesentlige fremskritt. Slike løsninger ville muliggjøre utvikling av kvalitetssikrede og effektive digitale verktøy for bedre psykisk helse.
Behov for sentral kvalitetssikring og opplæring
Det er også behov for gode evalueringsverktøy. National Health Service i Storbritannia har kommet lenger enn oss på dette området. De har utviklet et eget app-bibliotek og har også utarbeidet klare kvalitetskrav i form av et omfattende sett av spørsmål som utvikler må besvare før appen testes ut av uavhengige personer: Hva er formålet med appen, gjør den det den lover, er den trygg sett fra et klinisk ståsted, er den lett å forstå og bruke, lagres data på en forsvarlig måte, kan den utveksle informasjon med andre kliniske systemer og til sist, er den teknisk stabil? Først når svaret på spørsmålene er «ja» og testpanelet er fornøyd kan den inkluderes i biblioteket og helsepersonell trygt anbefale produktet.
Vår konklusjon er at behandlere må basere seg på fagkunnskap når de anbefaler apper og digitale verktøy til sine pasienter. Vi må i nær fremtid få retningslinjer både for utvikling og evaluering av slike verktøy, og det må legges til rette for utprøvningsstudier. Dette krever også bedre tilrettelegging og klarere styring fra sentrale helsemyndigheter. Inntil videre er det usikkert om en «app a day keeps the doctor away».