Kronikkforfatteren er statistikksjef i NAV
AAP er en midlertidig ytelse man kan få fra NAV om arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten, og fra 1. januar 2018 ble regelverket strammet inn. Endringene har ført til en rekke medieoppslag, blant annet på bakgrunn av en Facebook-aksjon og at kommuner har varslet at sosialhjelpsutgiftene har økt. Et sentralt poeng i debatten har vært at mange går over fra AAP til sosialhjelp og dermed havner i en vanskelig økonomisk situasjon.
Fire innstramminger, kun én med effekt så langt
Regelverksendringene i 2018 besto i hovedsak av fire innstramminger, hvor kun én endring så langt har fått konsekvenser. Verken reduksjonen i ordinær periode fra fire til tre år, eller maksgrense på inntil to år for forlengelse har så langt hatt noen effekt, da virkningene av endringene først vil komme senere. Innstrammingene i inngangsvilkårene for å få AAP har tilsynelatende heller ikke ført til at færre starter å motta AAP enn i tidligere år.
Derimot har innstrammingen i vilkårene for å få forlenget AAP utover ordinær periode fått konsekvenser. I desember 2017 var det totalt 20.700 personer som mottok AAP utover ordinær periode, mens dette falt til 8.800 i desember 2018.
Andelen AAP-mottakere som er på forlenget periode falt dermed markant fra 15 prosent i desember 2017 (før reglene ble endret) til 8 prosent i desember 2018 (ett år etter endringene). Det er likevel verdt å merke seg at denne andelen var nedadgående allerede før regelverksendringene, ettersom tilsvarende andel var 19 prosent i desember 2016.
Det store spørsmålet i debatten har vært om regelendringen har ført til at flere går over på sosialhjelp.
Den har utvilsomt gjort det.
3.100 flere på sosialhjelp
I 2017 var det totalt 131.700 personer i Norge som på ett eller annet tidspunkt gjennom året hadde mottatt sosialhjelp. Blant disse finner vi 7.700 som tidligere samme år hadde hatt AAP. Dette tallet har vært ganske stabilt de siste årene med henholdsvis 7.400 og 7.600 personer i 2016 og 2015.
I 2018 er det totale antallet mottakere av sosialhjelp stabilt med 131.800, mens antallet blant disse som samme år hadde hatt AAP steg til 10.800. Det er en økning på 3.100 personer fra 2017 og en klar økning sammenlignet med de stabile tallene de tre foregående årene.
Blant alle som i årene 2015, 2016 og 2017 sluttet å motta AAP, var andelen som var innom sosialhjelp etterpå i kortere eller lengre tid samme år ganske stabilt på i overkant av 13 prosent. I 2018 derimot, økte dette til 15,7 prosent.
Hva så med kommunenes utgifter til sosialhjelp?
Strengere vilkår for å få forlenget periode med AAP har ført til færre personer på AAP, og en økning både i antall uføretrygdede og i antall som må ha sosialhjelp. De totale sosialhjelpsutbetalingene til personer som sluttet å motta AAP var på 299 millioner i 2017 (307 millioner i 2018-kroner). I 2018 hadde dette steget til 469 millioner.
Utgiftene til sosialhjelp totalt sett i Norge har vokst fra 2017 til 2018 med omtrent 500 millioner kroner, dersom man ikke justerer for prisveksten. Andelen av dette som kan tilskrives veksten i antall tidligere AAP-mottakere på sosialhjelp er omtrent 170 millioner, altså en tredjedel av den totale veksten.
Denne statistikken viser særlig tre ting: Det var allerede før regelverksendringene ikke uvanlig at tidligere AAP-mottakere måtte ha økonomisk sosialhjelp i etterkant. Innføringen av strengere vilkår for å få forlengelse har gitt en reduksjon i antall personer med AAP utover ordinær periode, og en økning i antall personer som trengte sosialhjelp i 2018.
NB: Analysen er basert på de foreløpige KOSTRA-tallene fra SSB. NAV kommer til å gjøre mer dyptgående analyser av effekten av regelverksendringene på AAP i løpet av 2019. Detaljert oversikt over regelverksendringene for AAP finnes på nav.no/aap2018