Onsdagens teppefall markerte slutten på en betydelig karriere, men det var også punktum for noen svært turbulente og vonde måneder for både etat og skoleverk. Følelsene har vært sterke, og hele Osloskolen har vært preget av striden på toppen mellom embetsverk og politisk ledelse. Det har krevd sterkt lederskap fra byrådsleder Raymond Johansen (Ap) å komme dit man er i dag, og det vil kreve enda mer for å normalisere situasjonen, gjenskape tillit og komme tilbake til en konstruktiv hverdag.
Ny leder for etaten vil være helt avgjørende for dette. Byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) skal først konstituere en direktør, og så følger en lengre prosess med å finne ny, fast etatsleder. Det virker klokt å bruke tid da dette er en svært sentral posisjon i Oslo kommune og en etat med helt spesielle utfordringer. Den nye skolesjefen vil både på kort og lang sikt få en formidabel oppgave med å samle etatsledelsen og skape et godt samarbeidsklima med politisk ledelse.
Den nye sjefen bør ikke hentes fra det eksisterende direktørmiljøet. Det er egentlig selvsagt. Denne må være uhildet og upartisk til det som har vært. Slik og bare slik kan man legge fortida bak seg.
Deler av Søgnens ledergruppe har vært aktører i kampen mellom henne og kommunens ledelse. Varslingsinstituttet er kompromittert og åpenbart misbrukt i en maktkamp. Varsler mot både byrådsleder og skolebyråd er svært grovt skyts, og dette har skapt mistillit som ikke automatisk forsvinner med Søgnen. Men tvilen må komme dem til gode. Ledergruppa Søgnen etterlater seg, sitter også åpenbart med svært stor kompetanse, og den må få sjansen til å vise sin verdi for Osloskolen og sin evne til å gå videre.