15-08-2013

Etter Marikana

Ett år etter Marikana-tragedien er Sør-Afrika langt fra ferdig med den.

Da politiet pepret de streikende gruvearbeiderne ved Marikana-gruven, hadde man ikke sett noe lignende siden apartheid-tida i Sør-Afrika. I morgen markeres ettårsdagen for drapene 16. august 2012.

Det som skjedde ligger fortsatt som et åpent sår i Sør-Afrika. Et vendepunkt, har mange hevdet. Hvor mye Marikana egentlig har endret, vet vi ikke. Men etter hvert som Sør-Afrika går mot et nytt valg om et drøyt halvår, kan man se konturene av hvilken retning landet går politisk.

De internasjonale mediene forsvant et par uker etter tragedien i Marikana, men for beboerne var det ikke over. Da jeg besøkte Marikana drøye tre måneder etter drapene i fjor, hadde beboerne i slumstrøket få forhåpninger om endringer. Samtidig som arbeiderne kjemper for bedre levekår, foregår det fortsatt en voldelig maktkamp mellom fagforeninger. Drapet på en beboer denne uka var nok et tegn på at situasjonen fortsatt er ustabil i området. Kampen foregår mellom to konkurrerende fagforeninger: den etablerte fagforeningen NUM og den nyere foreningen AMCU. Sistnevnte har tatt mange medlemmer fra NUM, som er sterkt knyttet til ANC, og som har ledere som blir anklaget for å være altfor tett forbundet med politikerne og næringslivslederne.

Imens pågår oppgjøret etter tragedien i fjor. Den såkalte Farlam-kommisjonen, som skal undersøke hva som skjedde, ble etablert i fjor høst, og skulle egentlig bli ferdig etter fire måneder. Den er ennå ikke ferdig med arbeidet. Kommisjonen har brakt inn utallige vitner og involverte som har fortalt hva som skjedde. Men arbeidet er stadig blitt avbrutt og utsatt, blant annet fordi det er strid om de skadde og arresterte gruvearbeiderne skal få finansiert advokathjelp. At myndighetene har nektet denne gruppen fri rettshjelp, har ført til kraftig kritikk av regjeringen.

De økonomiske virkningene etter hendelsen er tydelige. Gruveindustrien er en grunnpilar i den sørafrikanske økonomien, og står for 60 prosent av eksportinntektene. Men den ustabile situasjonen har gjort utenlandske investorer mer skeptiske til å investere i landet. Fortsatt uro vil virke negativt på sektoren.

Denne sommeren har Nelson Mandelas sykdom ført til tilbakeblikk og refleksjoner i Sør-Afrika: Hvordan gikk det med hans visjoner, hvor er landet nå? Det som skjedde i Marikana gir et svar i seg selv. Uroen i Marikana er på mange måter blitt en komprimert utgave av frustrasjonen man har sett bygge seg opp i flere sjikt i landet de siste årene. Over skjevfordeling av goder, mangel på økonomisk framgang for store deler av befolkningen, samtidig som man ser selvberikelse og kameraderi blant politikere og myndigheter.

Fordi Marikana skapte debatt om situasjonen i landet for øvrig, har det også ført til spørsmålet: Har ANC lenger grunn til å tro at velgerne vil følge partiet betingelsesløst? Både president Jacob Zuma og flere av hans partifeller på alle nivåer er blitt anklaget for selvberikelse og korrupsjon. Til våren er det 20 år siden Sør-Afrika holdt sitt første demokratiske valg. Da skal det også holdes valg igjen. Meningsmålinger er det få av, men flere analytikere har i det siste anslått at ANC blir svekket ved neste valg - enkelte har antydet at partiet kan få opp mot ti prosentpoeng mindre enn de 66 prosent partiet oppnådde ved forrige valg.

Én grunn er etableringene av et par småpartier det siste året, blant annet et som er dannet av ANCs tidligere urokråke, ungdomslederen Julius Malema. Ingen av de nye partiene vil trekke de store velgerskarene, men kan likevel til sammen være nok til å gjøre et innhogg i stemmene til ANC. En annen grunn er at det største opposisjonspartiet, Democratic Alliance (DA), er i vekst. DA trekker stadig flere svarte velgere, særlig de som har avansert til middelklassen. Men fortsatt framstår det som et hvitt parti, noe som gjør det utelukket for mange svarte å stemme på det.

Enn så lenge er ANC fortsatt partiet som står de fleste sørafrikaneres hjerte nærmest - på grunn av partiets historie som frigjøringsforkjemper og innsatsen med å bygge opp et nytt Sør-Afrika for alle i årene etter apartheids fall. Slik vil det være i lang tid framover. Men nå kommer en generasjon velgere som ikke selv har levd under apartheid. Valget til våren blir deres første, og det er de som vil forme de neste tiårene.

I morgen er det den konkrete hendelsen i Marikana for ett år siden man vil minnes i Sør-Afrika. Men det som lå til grunn for symbolet Marikana, og som strekker seg langt utenfor gruvedistriktene, vil følge landet i årene framover.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!