13-04-2018

Etter 50

Ja: hvordan skal man egentlig oppføre seg når man har fylt 50?

«Så hva skjer egentlig nå?» spurte min kollega urolig på bursdagen sin. «Er det noe jeg bør begynne å si eller gjøre? Er det noe jeg IKKE bør si eller gjøre? Bør jeg begynne å spille golf? Gå Birken?»

Ja: hvordan skal man egentlig oppføre seg når man har fylt 50? Jeg mener i alle fall at det nå ikke lenger er vits i å prøve seg med at man fortsatt er «ganske ung og lovende», at man «egentlig» ikke er voksen ennå, og at man fortsatt har «bevart gutten i seg». (Eller jenta). Tidligere var det også lettere å komme unna med livsløgner av typen : «40 er jo det nye 30!». Men når man fyller 50, begynner det å vises på deg. Nå blir det bare komisk om du kommer hoppende og roper: «Hoho, 50 er det nye 40!» Nei. Det er ikke det. 50 er IKKE det nye 40. 50 er 50. Verken mer eller mindre.

Dette vet jeg, for jeg har snart levd et år inn i 50-årene. Jeg syns jo egentlig at livet ligner mistenkelig på det jeg hadde i 40-årene, men jeg er enig i at man kan trenge en slags håndbok for tida framover. Du vil jo tross alt at folk skal tro du er 50, ikke 100. Så her er et par foreløpige, enkle kjøreregler:

1. Ikke anta at folk har hørt om Lill-Babs. «Oj, hørte du at Lill-Babs er død»? spurte jeg husets tenåring en morgen. Det ansiktsuttrykket han fikk da, var en studie verdt, som det heter. Her er det også fristende å ty til klisjé-uttrykket «han så ut som et spørsmålstegn». Det var tydelig at han ville være hyggelig og gi uttrykk for medfølelse etter det tapet jeg og min generasjon åpenbart hadde lidd, men samtidig var det like tydelig at han rett og slett ikke greide å se for seg en figur som het «Lill-Babs». Jeg hadde vel ikke ventet at han skulle kunne synge Lill-Babs’ gamle hit «Är du kär i mej ennu, Klas-Göran»?, men han hadde vel i det minste hørt navnet? «Nei, dessverre», sa tenåringen høflig. For å oppsummere: Mange referanser du som 50-åring har fra ditt lange, rike liv, som «Titten Tei og sjonkel Rolf», «pausefiskene», «Live Aid», «OL på Lillehammer», «Golfkrigen» og slikt – alt det er helt uinteressant nå. Ingen under 50 bryr seg om noe av dette. Bruk disse referansene minst mulig.

2. Slutt å bruke ord som ««mandarin», «ransel» og «selvangivelse». Dette er ting ingen under 50 vet hva er. Mandarin heter nå «klementin» og ransel heter «sekk». Helt til i forrige uke trodde jeg at man fortsatt kunne si selvangivelse, men nei da, nå heter det visst «skattemelding». «Men jeg greier jo ikke å slutte å si selvangivelse», sa jeg fortvilet til husets tenåring. Han så oppgitt på meg. «Men det heter jo ikke det nå», sa han. «Det høres bare dumt ut når du sier det».

Au, den svei. Men det var vel slik jeg følte det selv, da min gamle mormor alltid insisterte på å si «portemoné» i stedet for «lommebok». Da ble hun liksom 100 år gammel. Og innerst inne vet jeg det: Jeg kommer antakelig til å bable om «selvangivelser» og «mandariner» til jeg går i grava.


nyemeninger Meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!