Debatt

Et veldig bra Bylarm

Bylarm er fortsatt en tilsynelatende uoverkommelig vrimmel av ny musikk. Vi kastet oss ut i kveldene og fikk sett morgendagens stjerner på nært hold.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den beste Bylarm-stemningen siger på med en gang, under konserten med mye forhåndsomtalte Halie fra Bergen, på Sentrum Scene. Et kvarter før hun begynner er det bare spredt befolket i den iskalde, store salen. Mot slutten av halvtimen hennes er det nesten fullt og ganske godt og varmt, 1.700 mennesker, og Halie. Når vi nå har hørt henne si det selv, kan vi fortelle at navnet uttales «Hali». Hun kommer til Bylarm med den samme forventningen som Sigrid hadde i fjor. Halie er ikke like sprudlende overveldende på scenen, men stemmen er minst like god, og hun har sannsynligvis en stor framtid i vente. Både «Echo» og «Youth» høres allerede ut som ordentlige hitlåter.

Åpningskvelden begynte godt før Halie også, med Camilla Rosenlund på Cafe Mono. Hun sier at hun synes det er best å få spille tidlig, for dette er ikke direkte festmusikk. «Trist og drid og nedpå», som hun karakteriserer dette selv på stavangersk, men den dempede countryromantikken er veldig fin, faktisk kanskje det mest ferdig realiserte uttrykket fra noen uetablert artist i løpet av hele den første Bylarm-kvelden.

Lil Halima kom med urban elektronisk r & b, en flott stemme har hun også, som kan nå langt med det rette materialet. Så gjør hun en overraskende versjon av Moddis «Mannen i ausa», fordi hun kommer fra Bardu. Veldig langt fra resten av materialet hennes, men et sted i dette spennet ligger noe som kan gjøre Lil Halima helt unik, hvis hun tør å utforske det videre.

Er Bokassa den nye trønderrocken? Vi hører på dialekten til frontmannen Jørn Kaarstad at han ikke kommer fra Trondheim, sannsynligvis nærmere Stavanger, men han bor vel der fordi han også er programleder i P3. Bokassa spiller tett og humørfylt hard rock, ofte over i punkattityden. De har fått internasjonal oppmerksomhet etter at Lars Ulrich trakk dem fram i radioprogrammet sitt. Han så vi ikke på Pokalen på sideprogrammet Bylarm Black, men han burde vært der.

Veldig fint var det også med Jimmy Smash rett over elva på Ingensteds. Med gode sanger i soullandskapet. Gruppa viste filmopptak fra det gamle amerikanske TV-programmet «Soul Train» på veggen bak seg, som dessverre satte gruppas egen tilstedeværelse litt i skyggen. Men en noe mer utadvendt holdning på scenen kan dette likevel bli like bra å se på som bare å høre.

Tidligere på dagen hadde Jon Olav vunnet årets Urørt-finale, P3s talentkonkurranse for nye spennende navn. Det klarte aldri John Olav Nilsen, som Jon Olav ikke må forveksles med. Jon Olav Sandal er den beste nye sangeren fra Barstadvik, med en forfriskende utadvendt sjarm på scenen på Doga, og et spennende prosjekt med sanger som er mer innholdsrike enn gjennomsnittet. «Hei Erna» er hitlåten, han synger også en sang som heter «Carl I. Hagen», alle med upåklagelig humør i forhold til budskapet.

Som alle nå vet er det gruelig kaldt i landet. Vi venter ennå på de internasjonale rapportene fra Bylarm, men vi regner med at de kommer til å si et og annet om kulda, i tillegg til ølprisene og noen av artistene. Et par tusen Bylarm-delegater stabber seg fram og tilbake på hålka mellom Youngstorget og Vulkan-området, og helt opp til Parkteatret på Grünerløkka for de mest reiselystne. 15 spillesteder med noen hundre meters avstand. Bylarm-kveldene er hektiske og harde. Bare de første tre timene rakk jeg over seks konserter. De mest observante kan sjekke programmet, og se at noen av dem gikk av stabelen omtrent samtidig. De som stusser over dette kjenner ikke Dagsavisens Bylarm-rutine, som gjør oss i stand til å både se og høre rundt hjørner. Etter 20 år har undertegnede vært på Bylarm 19 ganger. Dette kunne føles som det The Rolling Stones beskriver som «19th Nervous Breakdown», men Bylarm forblir en fest for dem som synes at helt ny musikk er like spennende som den beste vi har hørt mange ganger før.

Vi må vente til siste liten lørdag kveld med å få sett gruppa Das Body. De kommer til Bylarm uten en eneste formelt utgitt låt, men Soundcloud-tilgjengelige «Know My Name» kan være den beste nye på hele festivalen i år. De andre fem-seks vi får høre på stappfulle Mono er ikke stort dårligere. Sangeren Ellie Linden skinner foran på scenen, og får posering med bassgitar til å se ut som en kunst, selv når hun ikke spiller på den. Samtidig med at Das Body går av scenen får gruppa Sassy009 et helt annet sted Bylarms pris på 300.000 som Årets Stjerneskudd. De rakk vi aldri å få med oss i mylderet i år. Vi kunne godt sett for oss at Das Body fikk en slik pris også, men de både ser og høres allerede ut som stjerner uansett.

Mer fra: Debatt