19-05-2016

Et reelt substitusjonstilbud?

Mange har mer plage enn nytte av benzodiazepiner.

Medisinskfaglig ansvarlig lege ved 24sju i Kirkens bymisjon, Sverre Eika, er ikke slik han hevder i Dagsavisen 6.5, kritisert for å fremme et reelt substitusjonstilbud til «narkomane».  Han er kritisert for å skrive om benzodiazepiner  (BZD) som om de er substitusjonsmedikamenter.   BZD er først og fremst avhengighetsskapende beroligende medikamenter som raskt mister sin ønskete virkning ved jevnlig bruk. Han ser ut til å mene at siden mange i Norge forskrives slike preparater, bør midlene også kunne gis til noen «få tusen» narkomane.  Helsevesenet sliter i dag med å begrense slik forskrivning fordi mange har mer plage enn nytte og fordi slike legemidler er viktige årsaker til funksjonsvansker, trafikkulykker og andre ulykker.  Det er ubehagelig at en fremtredende lege ser bort fra kjente og viktige faremomenter.
Det er også vanskelig at Eika skriver som om tilvenning til morfinstoffer og benzodiazepiner gjør bruk av midlene ufarlig.  Dette er simpelthen ikke sant.  I land som England og Danmark dør det flere av metadon og benzodiazepiner enn av heroin.  I Finland er overdosedødsfallene knyttet til bruk av midler som Subutex – nesten alltid ved sambruk med benzodiazepiner.  Også ved jevnlig bruk samvirker midlene til kognitiv reduksjon med svekket kontroll over kropp og handlinger.  Eika ser også ut til å gå inn for en enklere tilgang til forskrivning av opioider (morfinliknende stoffer).  Slike midler skaper økende problemer og forårsaker mange tusen dødsfall i et land som USA.

Det burde dessuten være unødvendig å peke på at rusavhengighet forårsakes av en lang rekke rusmidler hos mennesker med en lang rekke psykiske og somatiske vansker.  Det er lite klargjørende å kalle dem «de narkomane» .  Eika mener at dette er mennesker som trenger benzodiazepiner og morfinstoffer.  Substitusjon som behandlingsprinsipp ved rusavhengighet er bare dokumentert nyttig ved opioid avhengighet, vanligvis som tiltak i forbindelse med bruk av illegal heroin.  Slike vansker kan ikke behandles med benzodiazepiner. Eikas begrep «palliasjon» er en dårlig modell for behandling av «narkomane».  Vi står ikke overfor terminale lidelser slik som uhelbredelig kreft.  Eika viser til angst, depresjon, smerter og eksistensielle problemer.   Dette er kjente menneskelige vansker, og det blir ofte lettvint å ty til reseptblokken i møte med dem.  «Narko­mane» har selvsagt samme rett til behandling med alle midlene i «Felleskatalogen» som andre. Men de skal som andre behandles etter retningslinjer for god behandling.  Felleskatalogen beskriver ikke en godtepose, men medisinske virkemidler. Retten til bruk er knyttet til sykdomskategorier og dokumentert nytteeffekt.   

Jeg er enig i at skadereduksjon er en viktig målsetting.  Men forutsetningen er at skaden reelt reduseres, og dette forutsetter blant annet forsvarlig utlevering av medikamenter i forsvarlige mengder. Faren er at skadereduksjon kan bli til skadeproduksjon.   Eika tilskriver meg den mening at leger som forskriver benzodiazepiner eller opioider uten å spørre LAR skal miste sin legelisens.  Sakens kjerne er at enkelte leger forskriver slike midler uforsvarlig av ulike grunner innenfor og utenfor LAR.  En del slike leger mister sin lisens etter vurdering i Helse­tilsynet.  Det spesielle med LAR er at dette er langvarige behandlingsforløp hvor flere parter er med i et krevende samarbeid. Retnings­linjene for LAR advarer mot bruk av BZD i behandlingen.   Dersom en lege utenfor samarbeidet begynner å forskrive forstyrrende og farlige medikamenter på egen hånd, er dette ikke bare illojalt, men også farlig.  Men det er ikke et forbud.  Dersom en lege i samarbeidet vurderer at pasienten trenger slike midler, kan han eller hun gjøre dette uten fare for sin lisens så sant behandlingen er begrunnet og beskrevet i journal og så sant det skjer forsvarlig.   

Til slutt:  Jeg deler Eikas ønske om at alle med et alvorlig rusmiddelproblem skal nås med  god behandling.  Eika kaller dem «narkomane» og anbefaler en modell om et fullverdig utstyrt «bilverksted». Ham om det, men ambisjonen er helt klart et landsdekkende system for rusbehandling.  LAR har i dag tilbud i alle kommuner. Et høyt antall ansatte på flere nivåer i helseforetak og kommunene skolerer seg og utvikler nye tilbud.  Dette er et langsiktig arbeid hvor medikamenter bare er en del av innsatsen.  Det plagsomme er at utspillene hans mer er til skade enn til gagn for dette.   

La meg føye til: 24sju gir så langt jeg kan bedømme det et verdifullt tilbud til en del særlig vanskeligstilte i Oslo sentrum.  Til dette får Kirkens bymisjon en statlig bevilgning på 20 millioner kroner.  Det er viktig at tiltaket holder seg til mandatet.  Dette omfatter ikke å være korsfarere for svakt medisinsk begrunnet forskrivning av benzodiazepiner.


Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!