«Er ingenting lov lenger nå?» Sjansen er stor for at du har hørt eller lest dette spørsmålet i løpet av året. Spørsmålet dukket opp i diskusjonen om Siv Jensens indianerkostyme, i forbindelse med #Metoo-kampanjen, og nå sist da brettspillet «Politisk ukorrekt», som går ut på å lage de mest drøye setningene, ble trukket tilbake fra flere bokhandler. Dette etter klager på noen av setningene som dreide seg om incest og dyresex.
Få ting vekker så sterk kommentarfelt-harme som politisk korrekthet. En som reagerte sterkt på innholdet i brettspillet «Politisk ukorrekt» i et kommentarfelt under saken om tilbaketrekkingen, fikk beskjed av en annen debattant om at det ikke er behov for flere folk som henne her i verden. Det er krast.
«Jeg kjenner at jeg er luta lei av alle moralistene som løper rundt med hevet pekefinger og skal fortelle meg hva de blir krenket av og hvorfor jeg også bør bli krenket», skrev leder for Akershus Unge Høyre, Maren Winnem i et innlegg på NRK Ytring forrige uke. Hun mener debatten rundt spillet «Politisk ukorrekt» nødvendiggjør en pause fra moralister. Intet mindre.
Reaksjonen hennes er forståelig nok. Et brettspill er et brettspill. I humorens navn skal mye være lov. Å innskrenke muligheten for å være drøy i humoristiske sammenhenger, kan virke totalt mot sin hensikt. Men en pause fra moralisme, bør ikke være nyttårsforsett for 2018.
For noen av rundene vi i år har hatt som har handlet om hvilke ord vi bruker om folk, og hvordan vi snakker til, og om hverandre, har vært helt nødvendig. Når grensene for hva som er greit å si stadig skyves på, og reaksjonene på forsøk på å mane til en viss grad av respekt, er å rope ut om ytringsfrihet som ødelegges av politisk korrekthet, blir det vanskelig å få annet en polariserte diskusjoner om hvem som er mest krenket.
Debattklimaet i sosiale medier får mye av skylden for at tonen i den offentlige debatten er blitt krassere. I november kunne en undersøkelse bestilt av Likestillings- og diskrimineringsombudet fortelle oss at flere kvinner skyr diskusjoner på Facebook, av frykt for å bli hetset. Med fare for å framstå som en fintfølende tante Sofie: Det bør være lov å håpe på et 2018 med litt mer folkeskikk. For til sjuende og sist handler dette om hva slags samfunn vi ønsker oss. Og det kan hende reaksjonene på brettspill og kostymer er et symptom på en metthet med hensyn til hvor mye dritt mange faktisk tillater seg å si.
Mengden hets og trakassering i sosiale medier ser dessuten ut til å skape motstand hos yngre mennesker. I rapporten «Unge medborgere» har Velferdsforskningsinstituttet NOVA kartlagt 14-åringers tillit til politiske institusjoner, tradisjonelle medier og sosiale medier.
Norske elever har generelt høy tillit til forsvaret, regjeringen og politiet, betydelig mer enn denne aldersgruppen hadde i 2009. Men samtidig som tilliten til de demokratiske institusjonene har vokst, har tilliten til «folk flest» har gått ned blant 14-åringer. Lavest tillit har de unge til sosiale medier som Facebook.
Kan debattklimaet i sosiale medier ha bidratt til å redusere tilliten til folk flest? Spørsmålet kommer fra forskningsleder, Guro Ødegård i NOVAs egen artikkel om undersøkelsen. Kun én av 20 14-åringer mener sosiale medier er relevant sted for å fremme synspunkter om politikk og samfunnsliv. Det betyr imidlertid ikke at de er mindre engasjert. De norske 14-åringene scorer høyt på deltakelse i demokratiske aktiviteter på skolen, sammenlignet med de andre nordiske 14-åringene. Men de bruker altså ikke Facebook til å fremme sine meninger, slik mange voksne gjør. Hvis NOVAs forskningsleder har rett i at det er det giftige debattklimaet som har skapt denne situasjonen, er det noe vi må gjøre noe med.
Tar man til orde for mer ordentlig oppførsel på nettet, strømmer det gjerne på med latterliggjørende kommentarer om pripne politisk korrekte som vil sensurere. Flere tyr til begrepet «safe space», for noen kjent gjennom animasjonsserien South Parks morsomme harselering med konservative folk som tar til orde for aktivt å hindre trolling på nett. Safe space blir gjerne brukt som eksempel på en skummel konsekvens av ønsket om å ta grep for å bedre debattklimaet.
For noen er safe space betegnelsen på et lukket forum der man er enige om premisser for hvordan samtalen skal føres, og med denne enigheten kan flere tørre å ytre seg uten frykt for trolling tilbake. For andre er definisjonen mer lignende et ekkokammer, og en fare for den åpne demokrati.
Vi skal ikke dit der vi lukker kontrære meninger utenfor offentligheten fordi vi ikke tåler dem. Facebook skal på ingen måte gjøres om til et eneste stort safe space med debattanter som bare trykker «like» og ikke tør å være sinte. Men vi kan ha to tanker i hodet samtidig.
«Krenkomani» ble det kalt da indianer-debatten sto på som verst i høst. I brettspill-debatten ble dette på nytt trukket opp. Det er synd når saker som omhandler brettspill og kostymer blir de sakene som får mest oppmerksomhet i diskusjonen om hvilke rammer vi bør ha i samfunnsdebatten. I skyggen av disse sakene ligger en framvekst av hets og trakassering som gjør noe med tilliten folk flest imellom.
Det må være lov å ønske seg et ordskifte med mindre hets og trakassering i 2018.
Eller er ikke dét lov heller nå?