05-06-2013

Et nølende ja til norske styrker i Mali!

Dette vil i ver­ste fall kunne føre til ytter­li­gere krig­fø­ring og styrke gro­bun­nen for ter­ro­risme. Vår erfa­ring med lik­nende mili­tære ope­ra­sjo­ner til­sier at det er en rekke grun­ner til å for­bli årvåkne og følge utvik­lin­gen nøye.

Det ble igår 3. juni 2013 offent­lig­gjort at For­svars­de­par­te­men­tet har beslut­tet å sende rundt 20 offi­se­rer og sol­da­ter til Mali, som siden et isla­mis­tisk mili­tær­kupp i mars 2012 har vært ram­met av intern kon­flikt. De norske sol­da­tene vil inngå i FN-styrken MINUSMA (Mul­ti­di­mensio­nal Inte­gra­ted Sta­bi­liza­tion Mis­sion in Mali) som ble ved­tatt etab­lert av FNs sik­ker­hets­råd 25. april 2013 ved reso­lu­sjon 2100. Styrken vil til­sam­men bestå av 11 200 mili­tære og 1440 politi og sivile med opp­start fra 1. juli og vil overta etter den afri­kansk­le­dede ope­ra­sjo­nen AFISMA; en mili­tær sam­men­slut­ning med per­so­nell opp­nevnt fra ECOWAS.

Kon­flik­ten i Mali er kom­pli­sert med ulike folke­grup­per og mostands­frak­sjo­ner. På bak­grunn av de pågå­ende uro­lig­he­tene og den franske inter­ven­sjo­nen i januar 2013, “Ope­ra­sjon Ser­val”, har det lenge vært spe­ku­la­sjo­ner rundt et even­tu­elt mili­tært bidrag fra Norge. I første rekke ble det fra poli­tisk hold fast­slått at dette kun ville være aktu­elt der­som EU kom med en direkte fore­spør­sel. Norge har tid­li­gere del­tatt aktivt i EUs mili­tære ope­ra­sjo­ner og er det tredje­lan­det som har bidratt til flest uten­lands­ope­ra­sjo­ner i deres regi, til tross for at Norge ikke har noen for­mell for­plik­telse til å delta.

Flere eks­per­ter har frem­holdt sam­men­hen­gen mel­lom kri­gen i Libya og situa­sjo­nen som nå har opp­stått i Mali. Enorm våpen­flyt etter Gad­da­fis fall førte blant annet til store våpen­ar­se­nal i omløp blant isla­mis­ter fra den vest­lige delen av Sahel-regionen. Norge del­tok svært aktivt i den mili­tære ope­ra­sjo­nen i Libya, der hoved­ra­sjo­na­let var at det var bedre å gjøre noe, enn å stå på side­lin­jen å se på. Anven­del­sen av R2P — Respon­s­i­bi­lity to Pro­tect i Libya og nar­ra­ti­vet om dets suk­sess, føyer seg inn i rek­ken av lik­nende reto­rikk som har blitt brukt siden Kosovo i 1999 og samt­lige kri­ger siden. Dette kan ikke anses som annet enn et utslag av kol­lek­tiv dår­lig sam­vit­tig­het etter Rwanda og Sre­bre­nica, kom­bi­nert med til­smus­sing av fak­tiske moti­ver for krig­fø­ring gjen­nom huma­ni­se­ring og etab­le­ring av såkalte “huma­ni­tære inter­ven­sjo­ner” der beskyt­telse av sivile er den alt­om­fat­tende legi­ti­me­rende faktoren.

MINUSMA-styrken og de norske sol­da­tene som skal bistå har et tyde­lig FN-mandat i ryg­gen, der økono­misk bistand er en nøkkelfaktor. Dette er hel­ler ikke en mili­tær inn­sats der NATO har det ope­ra­sjo­nelle ansva­ret. For­svars­de­par­te­men­tet har beslut­tet å bistå med per­so­nell frem­for bakke­styr­ker og bombe­fly. Til­sam­men er dette fak­to­rer som gir større legi­ti­mi­tet til det inter­na­sjo­nale bidra­get. Man kan dess­uten anse en norsk mot­vilje til å delta i MINUSMA som en reell ansvars­fra­skri­velse, gitt sam­men­hen­gen mel­lom kon­flik­ten i Mali og inter­ven­sjo­nen i Libya. Colin Powell sa en gang “If you break it, you own it”. Situa­sjo­nen i Mali idag, samt Nor­ges med­an­svar til denne, sam­sva­rer godt med hans betraktning.

Å støtte en ope­ra­sjon i Mali er poli­tisk korrekt, fordi FN skal være fun­da­men­tet for måten det inter­na­sjo­nale sam­funn hånd­te­rer kri­ser som i Mali. Man­da­tet er tyde­lig og har bred for­ank­ring blant FNs med­lems­land. Der­som man­da­tet skulle endre seg under­veis, må den norske del­ta­kel­sen opp til ny behand­ling øyeblik­ke­lig. Vi kan ikke tole­rere en beslut­nings­pro­sess til­sva­rende den norske del­ta­kel­sen i Libya, som mang­let enhver demo­kra­tisk for­ank­ring i regje­ring og par­ti­ene på Stor­tin­get. Det gjen­står imid­ler­tid å se om MINUSMA-styrkens til­stede­væ­relse vil tjene Mali og dets sivil­be­folk­ning på sikt. Reso­lu­sjon 2100 åpner for at franske trop­per skal kunne bruke alle nød­ven­dige mid­ler til støtte for FN-styrkene. Dette vil i ver­ste fall kunne føre til ytter­li­gere krig­fø­ring og for­sterke gro­bun­nen for ter­ro­risme. Vår erfa­ring med lik­nende mili­tære ope­ra­sjo­ner til­sier at det er en rekke grun­ner til å for­bli årvåkne og følge utvik­lin­gen nøye.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!