Debatt

Et menneske skal vare hele livet

Det viktigste er ikke hvor 6-årene tilbringer dagen, men hvordan.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I 1997 ble 6-årsreformen innført, med skolestart for 6-åringene. Det var en forutsetning at leken skulle stå i sentrum, men Kunnskapsløftet i 2006 innførte nye læreplaner der barnehagepedagogikk ble skjøvet til side og erstattet med skole. Steinerskolene fikk i 1997 medhold i at våre 1. klassinger fikk være i steinerbarnehagene i aldersblandete grupper, slik vår godkjente læreplan gir anledning til. Denne ordningen er det i dag kun få steinerskoler som benytter seg av, de fleste 1. klassingene våre er nå lokalisert ved skolene.

Det viktigste når det gjelder 6-åringene er likevel ikke hvor de tilbringer dagen, men hvordan!

Hva er det 6-åringen trenger? Hva skal 1. klasse være? Hva er det som stimulerer til lærelyst, nysgjerrighet og undring – til vekst? I steinerskolens læreplan kan man lese at det overordnede mål innenfor steinerpedagogikk de første syv årene, er å forstå det enkelte barns individualitet og bringe det til fri og harmonisk utfoldelse i det sosiale liv og å ta hensyn til at hver alder har noe typisk ved seg.

Barn i dag får ikke nødvendigvis anledning til å arbeide på den måten som er best for dem, med tid til opplevelse og erfaring. Skolen stiller stadig høyere krav til resultater og målbarhet, og med det faller dessverre mye viktig bort! «Mister du evnen til lek, da mister du livet», skrev André Bjerke, og vi sier oss enig. Vi tenker på de unge menneskene som ikke fullfører skolegang, som ikke kommer i jobb, som ikke klarer å ta fatt på voksenlivet og vi spør oss selv om det ikke er gnisten de har mistet; gnisten som skal bære oss alle gjennom livet.

Det er åpenbart fremdeles et stort behov for å gjenta gamle sannheter om barns lek og utvikling. Om barndommen som vi har med oss hele livet. Om hva 1. klasse kan være, skulle ha vært og burde være. Det å ha tillit til barnets egen evne til læring, våge å gi dem mulighet til å utvikle seg i et friere rom enn det målstyrte klasserommet er en utfordring til Norges politikere og skolefolk. En barndom og skole uten hang til å forhaste utviklingen, er det som vil gi unge mennesker lyst og mot til å ta fatt på voksenlivet. Det står om fremtiden!

Mer fra: Debatt