Støvet legger seg etter en valgkamp i Sverige som mangler sidestykke. Temperaturen har vært høyere og ordbruken drøyere enn det som godt er. Derfor er det bra at den nå er over, selv om valgresultatet lar vente på seg og maktspørsmålet kan forbli uavklart i flere uker.
Det er stor usikkerhet og spenning rundt regjeringsalternativene, men vi puster likevel lettet ut. I sommer var det nemlig målinger som viste en oppslutning rundt Sverigedemokraterna (SD) på oppunder 30 prosent. Når SD nå ser ut til å ende opp med under 18 prosentpoeng, er det grunn til å være fornøyd. Denne ytterliggående høyrekraften i svensk politikk er stagget, og dette poenget er det viktigste ved dette valget. En skremmende høyreglidning er stabilisert. Det er likevel et godt valg for dem med fortsatt framgang, men den eksponensielle veksten fra forrige valg har stoppet opp. SD ble ikke engang Sveriges nest største parti. Målt i forventning, er Sverigedemokraterna valgets tapere.
Vi er også glade for at Stefan Löfvens sosialdemokrater gjør et relativt godt valg og betydelig over meningsmålingenes dom. Det er nesten imponerende at regjeringsslitasjen ikke ga et dårligere resultat. Statsminister Löfven har fått juling i valgdebattene, men partiet hans har gjort en god valgkamp og vist utholdenhet og styrke. Regjeringspartner Miljöpartiet fikk langt tøffere behandling av velgerne, og endte på randen av sperregrensa.
Det er likevel de svenske sosialdemokratenes dårligste valg noen gang. De kan peke på en europeisk trend med fallende oppslutning rundt de tradisjonelle sosialdemokratiske styringspartiene, men Löfvens kvinner og menn må også gå selvkritisk til verks og se på entusiasmen som omslutter partiet til venstre for dem på skalaen, Vänstern. Den fallende oppslutningen må derfor også ses på som at partiet har sviktet sine velgere og sine idealer. Det er heldigvis ingen skam å snu.
Vi håper nå at alle partiene holder sine valgløfter om ikke å inngå samarbeid med Jimmie Åkesson og hans Sverigedemokrater, men at alle gode krefter søker sammen på tvers av de to blokkene og sikrer et stabilt politisk styre uten Åkessons hender på rattet.