Det vil i så fall være inspirerende for alle solidaritetsarbeider i andre land. De vil gi et viktig signal i en tid hvor klimaforhandlinger og FNs post-2015 agenda er i støpeskjeen. Det vil gjøre livet lettere for Utenriks- og utviklingsministeren og hans departement. Men det ville bety aller mest for verdens fattige.
Alle som er involvert i internasjonalt solidaritets- og miljøarbeid kjenner godt til detårlige prosentspillet om bistandsbudsjettet. De barmhjertige samaritanene i KrF har gjennom år sørget for at vi i Norge har holdt et akseptabelt nivå. Det skal de blå-blå være glade for, og de rød-grønne med. Vi er et foregangsland på området. Vi følges av andre. Synker vi, som et av de mest heldigstilte land, under 1 prosentgrensen, vil andre lett falle enda lavere.
I en tid med oppløsningstendenser, sosial uro, 840 millioner personer som går sultne til sengs hver kveld, og kommende klimaendringer med påfølgende avlingsproblemer, må vi være med på å ta globalt ansvar. Derfor er det årlige teatret med forslag til kutt til under en prosent, tarvelig. Og de fleste norske politikere er rause og har et stort engasjement for verdens fattige. Tenk da å slippe det unødvendige teateret? Så kunne vi i stedet, i ro og mak, konsentrere oss om den nødvendige debatten om innhold, resultater og tema.
Følger Brende opp Huitfeldts invitt, vil både Krf, Venstre, SV og MDG gjøre det samme. Så har vi 99 prosent igjen av rikdommen til å løse andre presserende, nasjonale oppgaver.
Heia Anniken, heia Børge! Dette får dere til!