I Grunnlovens §112 står det blant annet: « Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten…Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger».
Årets trontale gav håp om at Regjeringen ville ta Grunnlovens tekst på alvor. En ny og bedre klimapolitikk ble varslet: ”2015 blir et viktig år for klimaet … det haster med å komme i gang.. Vi må omstille oss, og tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp … Regjeringen vil følge opp og forsterke klimaforliket... Den største trusselen for den norske samfunnsmodellen er likevel at vi ikke klarer å omstille i tide».
I Regjeringens budsjett er det desvesser ingen tegn til prioriteringer som tyder på at trontalen var alvorlig ment. Det satses på fortsatt full kjør i norsk olje- og gassvirksomhet, og det er ingen tegn til omstillingstiltak som monner. Rundt 20 milliarder skal brukes på tiltak som vil føre økte klimagassutslipp. Forbruk stimuleres ved skatte- og avgiftslettelser særlig til de rikeste blant oss. Lavere bilavgifter og gigantiske veiinvesteringer stimulerer til økt bilbruk. Utslippene øker som følge av reduserte avgifter på motorsykler, snøskutere, campingvogner og tunge lastebiler. På toppen av dette økes statlige oljeinvesteringer, noe som bidrar til at fossilalderen forlenges.
Dette gjøres i en tid da klimaforskerne forteller oss at vi snart er for sent ute med tiltak for å unngå katastrofale klimaskader. Budsjettet ble derfor meget dårlig mottatt av en samlet miljøbevegelse. Klarest var Nina Jensen fra WWF som sammenfattet sin kommentar med at «Statsbudsjettet forlenger fossilalderen». Og det er dekning for å legge til: Budsjettet er derfor i strid med Grunnloven.
FNs femte klimarapport bekrefter atverden går mot en meget farlig klimautvikling hvis ikke klimautslippene raskt reduseres. Globale klimagassutslipp øker sterkere enn noen gang i en tid da en nedgang på over fem prosent per år er nødvendig. Snus ikke dagens trend, er risikoen høy for frigjøring av store mengder metan fra smeltende tundra i Arktis. Dette vil kunne føre til en selvforsterkende temperaturøkning og videre issmelting som det blir umulig å stoppe. For eventuelt å kunne unngå dette, må mer enn to tredjedeler av mengden fossile brennstoff som oljeindustrien planlegger å utvinne, bli liggende i bakken.
Norge, som et rikt oljeproduserende land, har et særlig ansvar for å vise at det er mulig å trappe ned oljeproduksjon og utslipp. Om vi ikke makter å gå i front og ta FNs klimarapport på alvor, hvilket land kan vi da forvente skulle gjøre det?
Dette betyr at utvinning av kull på Svalbard må avvikles, letevirksomhet i Arktisk stoppes og sårbare områder i nord varig vernes. Nyoppdagede felt kan ikke utbygges, og Statoil må trekkes ut av annen klimaskadelig virksomhet som utvinning av oljesand og skifergass. Bruken av oljefondet må endres fra investeringer i fossilbasert vekst til investeringer i fornybar energi og bærekraftig produksjon. En avgiftspolitikk som fremmer klimavennlig næringsvirksomhet og forbruk og en storstilt satsing på lavenergetiske transportløsninger er nødvendig.
Tohundreårsjubileet for Grunnloven er blitt feiret med markeringer landet rundt. §112 har også fått en del oppmerksomhet. På et seminar ved Juridisk Fakultet i Oslo diskuterte framståend jurister om paragrafen kan gi grunnlag for å reise sak mot Staten grunngitt med at Regjeringens klimapolitikk bryter med Grunnloven.
Styreleder i Norsk Klimastiftelse, høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen, skrev for en tid tilbake at §112 i Grunnloven forplikter «storting, regjering og alle oss andre» og at «disse rettigheter kan påberopes for domstolene av enkeltindivider og organisasjoner». Grunnen er at vi i dag må «påregne en temperaturstigning på 3-4 grader Celsius i slutten av dette århundre, noe som innebærer en klimakatastrofe for store deler av jordens befolkning».
Venstre og Krf bør markere at de ikke kan støtte et budsjett som, selv etter enkelte forbedringer, ikke vil ikke bidra å forhindre et scenario som det Lorentzen beskriver. Det må forventes at ansvarlige polikere går inn foe en politikk som vil bidra til å sikre vår rett etter Grunnloven til en "natur der produksjonsevne og mangfold bevares» og der naturens ressurser disponeres «ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten».