Debatt

Et budsjett som naturen tåler

Vi bør gå sammen på Stortinget for å kutte utslipp fra tungtransport.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Norge er på sitt beste når vi løser de viktigste oppgavene i fellesskap. Denne uken la vi i Arbeiderpartiet frem vårt alternative statsbudsjett for 2019. En av hovedsatsingene i budsjettet – ved siden av arbeid til alle og vår felles velferd – er mer kraftfulle tiltak for å redusere utslippene av klimagasser. I sum bruker vi over tre milliarder kroner mer på klimatiltak enn Høyre-regjeringen legger opp til i sitt budsjett. Som sosialdemokratisk parti må vi alltid bryne våre felleskapsverdier på det som er det viktigste i vår tid. Og vår tids største utfordring er klimatrusselen.

Hege Ulstein: Kanskje ikke ørn, men det begynner å smake fugl av Ap igjen

Den siste rapporten fra FNs klimapanel er et alvorlig varsku til oss som fellesskap. Uten kraftfulle tiltak kan vi være på vei mot så mye som fire graders oppvarming innen 2100. Hetebølger, tørke, flom, sykloner og skogbrann viser allerede hvor utsatte vi er for endringer i klimaet. Over halvparten av nødhjelpsoperasjonene til Røde Kors skyldes nå ekstreme værhendelser. Det har endret seg radikalt siden jeg ledet Røde Kors for femten år siden.

For å nå klimamålene må vi våge å styre samfunnsutviklingen. Markedet kan ikke løse oppgaven alene. Klimavennlig omstilling krever tro på styring og vilje til å styre.

Derfor la vi denne uken frem ikke ett budsjett, men to. Ett statsbudsjett – og et eget utslippsbudsjett for klimagasser. Det rødgrønne byrådet i Oslo har gått foran og utarbeidet et budsjett for Oslo kommunes klimagassutslipp. Nå gjør vi det samme nasjonalt. Selv om vi mangler fullstendige data, understreker vi på den måten at ethvert budsjett fra nå av må se hen til klimaeffekten av all politikk. Når ny politikk vedtas, kan vi ikke bare se på tiltakets økonomiske konsekvenser, men også på konsekvensene for naturen. Klima er ikke en enkelt sak, men må være ramme for alle saker, for all politikk.

Vårt klimabudsjett legger til grunn at Norge skal kutte innenlandske utslipp med minst 40 prosent innen 2030, slik Stortinget har vedtatt. Det haster, for vi ligger etter skjemaet.

Vi må derfor gjøre mer på alle samfunnets områder. Vi peker i vårt alternative budsjett for 2019 på tiltak innen kollektivtransport, skogvern, flom- og skredsikring, miljøteknologi og mer til.

La meg nevne to av de viktigste tiltakene spesielt. De viser hvordan vi – bygget på fellesskapsverdier, der vi stiller opp og stiller krav – bør tenke på veien videre i klimapolitikken. Stikkordene er industri og transport.

Norsk industri har gjennom mange år redusert sine utslipp – først og fremst gjennom å utvikle og ta i bruk ny teknologi og vise vilje til omstilling. Den norske modellen i arbeidslivet bidrar til at Norge nok en gang kan bli en omstillingsvinner. Lave utslipp vil i stadig sterkere grad være et konkurransefortrinn for norsk industri sammen med vår tilgang til stabil fornybar kraft. Flere steder i Norge foregår det nå spennende utprøving av prosesser som helt eller i stor grad fjerner utslippene fra selve industriprosessene. Derfor bevilger vi i vårt alternative budsjett for 2019 økte midler til omstilling av industriprosesser gjennom Enova.

Så til det viktigste av de nye klimatiltakene i vårt budsjett. Transportsektoren står for mer enn 30 prosent av de nasjonale utslippene av klimagasser. I Norge har vi vært i front når det gjelder å omstille privatbilparken i klimavennlig retning. El-bilsalget er stadig økende. Nå må vi rette inn innsatsen mot lastebiler og varebiler.

Mens næringslivet står for 2/3 av utslippene i transportsektoren, er det få insentiver på plass for et grønt skifte. Det vil vi gjøre noe med. Vi har lyttet til næringslivet og deres innspill. Det er et tillitsforhold mellom bedrifter og myndigheter vi kan utnytte. Vi ønsker at staten og næringslivet inngår et partnerskap for å få ned utslippene fra næringstransporten. Vi setter derfor av 700 millioner kroner til et nytt CO2-fond. Det nye fondet bør operere etter samme modell som NOx-fondet, som har vært svært vellykket. Til gjengjeld må næringslivet stille opp med forpliktelser på betydelige utslippskutt i en juridisk bindende avtale.

Her har jeg en oppfordring til de andre partiene på Stortinget. La oss legge strid til side og samle oss om dette forslaget – og sikre at det får flertall! Forslaget kan gi store utslippskutt og bidra til modernisering av tungtransporten.

Til slutt: Klimatrusselen er global. Noen ganger settes tiltak hjemme og ute opp mot hverandre. Det er en av norsk politikks minst nyttige motsetninger. Norge skal gå i spissen hjemme og ute. Det et bra at regjeringen i år ikke kutter i satsingen på fornybar energi i utviklingsland, slik de gjorde med over en milliard kroner i perioden mellom 2013 og 2017. Dette er en svært viktig satsing. Vi bruker derfor 80 millioner kroner mer på dette i vårt budsjett for neste år enn det regjeringen legger opp til. Vi må gjøre mer – hjemme og ute. Det må være mottoet for Norge på klimaområdet i årene som kommer.

Mer fra: Debatt