Kultur

Et budsjett i strid med Grunnlovens § 110b

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

FNs femte klimarapport bekrefter det som opplyste mennesker lenge har visst.Hvis ikke klimautslippene raskt blir redusert, går verden mot en meget farlig klimautvikling. Mengder av klimagassen metan kan frigjøres fra smeltende tundra i Arktis og føre til selvforsterkende temperaturøkning og katastrofale klimaskader det kan bli umulig å stoppe. Klimaproblemet kan ikke løses teknologisk. Det er avgjørende viktig at mer enn to tredjedeler av mengden fossile brennstoff som oljeindustrien planlegger å utvinne, blir liggende i bakken.

Norge, som et rikt oljeproduserende land, har et særlig ansvar for å vise verden at det er mulig å trappe ned oljeproduksjonen. Om vi ikke makter å gå i front og ta FNs klimarapport på alvor, hvilket land kan vi da forvente skulle gjøre det?

Dette vil bety at letevirksomheten i Arktisk stoppes og sårbare områder i nord, inkludert havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, varig vernes. Nyoppdagede felt kan ikke utbygges, og Statoil må trekkes ut av oljesandvirksomhet i Canada. Bruken av oljefondet må endres fra investeringer i fossilbasert vekst til investeringer i fornybar energi og bærekraftig produksjon. En avgiftspolitikk som fremmer klimavennlig næringsvirksomhet og forbruk og en storstilt satsing på lavenergetiske transportløsninger er nødvendig.

Dette kan høres radikalt ut, men er nødvendig for å oppfylle Grunnlovens § 110b: «Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten".

Styreleder i Norsk Klimastiftelse, høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen, skriver at denne bestemmelsen forplikter «storting, regjering og alle oss andre» og at «disse rettigheter kan påberopes for domstolene av enkeltindivider og organisasjoner». Grunnen er at vi i dag må «påregne en temperaturstigning på 3-4 grader Celsius i slutten av dette århundre, noe som innebærer en klimakatastrofe for store deler av jordens befolkning».

Regjeringserklæringen fra Høyre og FrP uttrykker noe av det samme som Grunnlovens § 110b: ”Regjeringen vil bygge sin politikk på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet. Den kloden vi skal overlate til våre barn skal være i minst like god stand som vi overtok den fra våre forfedre”.

Det reviderte budsjettet fra Solberg-regjeringen bidrar dessverre ikke til å oppfylle dette punktet i Regjeringserklæringen eller Grunnlovens krav.Håpet om at Erna Solberg, som Angela Merkel i Tyskland, skulle bli statsministeren som snur Norge i bærekraftig retning, er med dette budsjettet i ferd med å svinne. Detsatses på fortsattolje- og gassvirksomhet som en bærebjelke i norsk økonomi i ”overskuelig fremtid” slik Regjeringserklæringen uttrykker det. De viktigste endringene, sammenliknet med Stoltenberg-regjeringens budsjettforslag, er store skattekutt for de rikeste i Norge, en kraftig økt veisatsing, mindre til bistand og bevaring av regnskog og en økning av oljepengebruken på fire milliarder.

Solberg-regjeringen legger på denne måten opp til fortsatt å bidra til en stadig varmere og mer urettferdig klode. Det blir umulig å oppfylle målsetningen i Regjeringserklæringen om å forsterke klimaforliketnår det legges til rette for stadig større privat forbruk og en massiv økning i fly- og veitrafikk gjennom utvidelse av flyplasser og storsatsing på nye veier.

Det er å håpe at Venstre og Krf ikke blir med på en slik politikk for større klimaskader og mindre rettferdighet, i Norge og internasjonalt.

Innlegget ble trykket i Bergens Tidende onsdag 13. november

Mer fra: Kultur