Det var et taperlag med statsminister Erna Solberg i spissen som inntok regjeringsbenken i Stortinget tirsdag klokka 10. Justisminister Listhaug kom ikke. Hun hadde gått av som statsråd. Dermed slapp statsminister Erna Solberg, Sylvi Listhaug og resten av regjeringen en opphetet mistillitsdebatt, kabinettsspørsmål fra statsministeren og en mulig regjeringskrise.
Stortinget pustet lettet ut. Ingen av partiene ønsker regjeringskrise bare et halvt år etter stortingsvalget. Det er heller ikke vanlig med regjeringskriser på et mistillitsforslag. Det har bare skjedd en gang etter krigen. (Kings Bay 1963).
Det ble sagt at Listhaug hadde trukket seg frivillig. Men det var det ingen som trodde på. Listhaug hadde ingen framtid som statsråd fordi Stortingets flertall ikke hadde tillit til henne, og fordi det i regjeringen var et ønske om at hun gikk av for å redde regjeringen. Det er som på en restaurant. Når det blinkes med lysene, må gjestene gå. Hvis ikke blir de kastet ut.
Statsminister Erna Solberg og Sylvi Listhaug unngikk dermed en tøff mistillitsrunde i Stortinget. De slapp derimot en lang runde med solid verbal bank fra opposisjonsbenken. Opposisjonens parlamentariske ledere dro til med svært gode innlegg. Spesielt interessant var det å høre Rødts leder Bjørnar Moxnes og KrFs Knut Arild Hareide.
Moxnes var først ute med mistillitsforslag mot Listhaug. Han så tydeligere enn mange andre hva Listhaugs høyrepopulistiske korstog kan føre til. Med sitt innlegg på Facebook fyrte Listhaug «oppunder et livsfarlig hat. En sånn justisminister kan ikke stortingsflertallet ha tillit til», sa Moxnes. Med Listhaug-saken har Moxnes stått fram som en betydelig parlamentariker. Han tok Listhaugs avgang som en seier for «den tause majoritet» som har reist seg mot høyrepopulismen.
KrF-leder Knut Arild Hareide kunne hente hjem en dobbeltseier. Målet om å få fjernet Listhaug fra regjeringen ble nådd. Det skjedde uten at regjeringen måtte gå av. Hareide og KrF var ikke ute etter statsministerens skalp. Det holder at Listhaug forsvant. Hareide har jobbet for å bli kvitt Listhaug siden før valget. Facebook-skandalen var dråpen som fikk begeret til å flyte over. Hareide satset høyt da han og KrF brøt med regjeringssiden og sluttet seg til opposisjonens mistillitsforslag. Det var Hareides insistering på ikke å bøye seg for Erna Solbergs antydning om kabinettsspørsmål som førte til Listhaugs fall.
MDGs Per Espen Stoknes holdt også et godt innlegg. Han hevdet at regjeringen har latt seg styre av høyrepopulistiske krefter gjennom Frp. «For oss er det klart at Frp bør ut av regjeringskontoret. Høyres flørt med høyrepopulismen bør avsluttes.»
SVs Audun Lysbakken mente også at regjeringen har latt seg styre av høyrepopulistiske krefter.
Ap-leder Jonas Gahr Støre sa at Sylvi Listhaugs egne kommentarer til sin egen avgang viser at unnskyldningen hun ga til Stortinget ikke stakk dypt.
Sps Marit Arnstad pekte på det samme. Listhaugs innlegg på Facebook, der hun karakteriserte mistilliten som en «ren heksejakt», viser at hun åpenbart ikke mente noen ting med unnskyldningen i forrige uke.
Det ble også gjort noen spede forsøk fra Frps Hans Andras Limi og Høyres Trond Helland på å forsvare Listhaug. Det gjorde ikke særlig inntrykk. Venstres Terje Breivik tok også ordet, men sa omtrent ingen ting. Venstres deltakelse i regjering har bundet partiet på hender og føtter i Listhaug-saken.
Statsminister Erna Solberg avsluttet debatten med et flatt innlegg. Noe annet kunne vi vel ikke vente. Statsministeren har hatt noen dårlige uker. Thommessen-saken håndterte hun på en oppsiktsvekkende svak måte. I den saken var det Knut Arild Hareide som satte henne og Høyre på plass, og som sørget for at stortingspresidenten måtte gå av.
Hareide skulle også bli Listhaugs banemann. Forholdet mellom KrF og Høyre må være på et bristepunkt. KrFs forhold til Frp er for lengst ødelagt.
Med Listhaug-saken har statsminister Solberg demonstrert at hun ikke har kontroll i regjeringen. Folk i Høyre ønsket å bli kvitt Listhaug på et tidligere tidspunkt for å stanse den ville ferden mot et mulig regjeringshavari. Selv om statsministeren hadde ønsket det, kunne hun ikke få det til fordi Siv Jensen ikke ville.
Frps dobbeltkommunikasjon gjennom flere år med en politikk i regjeringen og en annen i Stortinget, viser også at statsministeren ikke har kontroll. Kan hende blir det enklere for Solberg å styre regjeringen nå som den ustyrlige Listhaug er ute i kulden. Som menig stortingsrepresentant er det en grense for hvor mye spetakkel Listhaug kan stelle til for regjeringen.
Det er en mørbanket statsminister og regjering som nå vakler videre mot neste nederlag. Med et ødelagt forhold til KrF og ingen utsikter til hjelp fra opposisjonspartiene, går regjeringen en vanskelig tid i møte. Spørsmålet om når Solberg-regjeringen faller, er ikke blitt mindre aktuelt.