FLOM: Aktivitetsparken i Glengshølen i Sarpsborg under vann i mai i år. Er vi klare for klimaendringene?

Vis bildetekst
Foto: HERMUND L. KJERNLI

Er vi godt nok rustet?

Et endret klima vil påvirke alle aspekter av våre liv. Dette må vi som enkeltpersoner og myndighetene ta høyde for når vi legger planer.

Året 2018 vil bli husket på grunn av den lange, varme, solfylte og tørre sommeren fulgt av mangel på vann og mange branner. Forskere forteller oss at vi må belage oss på mer ekstremvær gradvis i årene som kommer. Et endret klima vil påvirke alle aspekter av våre liv. Dette må vi som enkeltpersoner og myndighetene ta høyde for når vi legger planer.

Denne sommeren har vannmangel skapt problemer for landbruket og matproduksjon. Fra andre land har vi erfart at jordbruk, industri og husholdningene konkurrerer om tilgangen på vann. Slik kan det bli i Norge også. Kommunene må i enda større grad enn tidligere sørge for at vannledningsnettet er tett slik at vannet ikke forsvinner på veien til forbrukeren.

I andre enden av skalaen har vi flom. Voldsomme vannmasser og jordskred river med seg boliger og livsviktig infrastruktur. Energiforsyning, vei og bane bryter sammen. Oversvømmelser kan føre med seg avløpsvann og kjemikalier fra industrien som kan forurense drikkevann og jordbruksarealer. Påvirkes kapasiteten til å kunne produsere mat negativt, vil matvareprisene øke.

Les også: Klimarealistene tar feil

Helsen vår vil være det som påvirkes aller mest av klimaendringene. Et økende antall mennesker foretrekker å bo i byen og i befolkningen blir stadig flere eldre. Byens infrastruktur får stor betydning på hvordan vi som samfunn vil mestre utfordringene. Økt nedbør, stormer, oversvømmelser og varmebølger kommer trolig til å være utfordringer bystrukturen må takle. Når menneskene erstatter planter og trær med betong, fordamper ikke lenger vann fra jord og blader. Mørke hustak og bygninger varmes opp av sola om dagen, og denne varmen blir frigjort etter hvert som natten senker seg over asfaltjungelen.

Dette bidrar til at når forutsetningene er tilstede blir byene liggende som såkalte varmeøyer hvor temperaturen kan bli ubehagelig høy. Særlig små barn og eldre er sårbare for varmerelaterte helseproblemer. Kroppens varmeregulering forringes med alderen, og vi tåler dårligere høye temperaturer. Derfor må vi tenke nøye gjennom hvor og hvordan vi bygger våre boliger, sykehjem og barnehager. Det bør også nevnes at klimaendringene trolig vil føre til at arter som er sykdomsbærere og som tidligere ikke har trivdes i vårt klima kommer nordover. Hyppige skogbranner vil kunne føre til luftveissykdommer og stress.

Klimaendringene har en mengde ulike, både positive og negative, konsekvenser for vår helse, våre økosystem og for vår økonomi. Eksempelvis vil flere soltimer gi bedre mulighet for å produsere solenergi.

Min bekymring er om vi har den kunnskap som kreves for å ruste samfunnet for et endret klima? Hva kommer en eldre og mer urbanisert befolkning til å trenge i form av bosteder, transport, mat, energi og helsetjenester? Alle sektorer må tenke gjennom dette og treffe tiltak. Om dette skjer, kan vi spare samfunnet og enkeltpersoner for høye kostnader i form av uhelse, negative effekter på økosystemene og skader på eiendom og infrastruktur.

Les også: Er Erna villig til å skifte kurs?


nyemeninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!