Debatt

Er vi beredt på været som kommer?

Verdens matproduksjon må rett og slett tilpasses et klima i endring.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Sommeren 2018 ble året hvor klimaendringene for alvor ble synlige for folk flest i Norge. Den lange, varme sommeren ble katastrofal for noen av oss. Norske bønder går mot milliardtap, og mange har sett seg nødt til å slakte dyrene sine fordi de rett og slett ikke har nok mat til dem.

Den ekstreme varmen traff ikke bare Norge. Over hele Europa har det kokt. I Tokyo krøp gradestokken for aller første gang over 40 varmegrader. Hetebølgen førte til 125 dødsfall i Japan. I fjor sommer opplevde Afrikas horn den verste tørkekatastrofen på over 70 år. Været blir villere og mer ekstremt over hele verden. Det er dårlig nytt når verden skal oppnå FNs bærekraftsmål om å stoppe klimaendringene og utrydde sult og fattigdom innen 2030.

FN opererer med ulike utviklingsbaner for fremtidige konsentrasjoner av klimagasser. Disse sier noe om antatt temperaturøkning basert på mengden klimagasser som slippes ut. Hvor høy temperaturstigningen verden blir er et politisk, økonomisk og teknologisk spørsmål. Vi vet ikke hvor ille det blir. Med høye utslipp, det FN refererer til som RCP 8.5, så risikerer vi en temperaturstigning på mer enn fire grader.

Blir det gjennomsnittlig fire grader varmere så risikerer vi et Europa i konstant tørke. Store deler av Bangladesh, Kina og India blir til ørken. Midtvesten i USA blir ubeboelig, og Polynesia forsvinner under havoverflaten. Konsekvensene er enorme.

Et scenario med høye utslipp kalles også for «business-as-usual-scenariet». Det er dit vi er på vei med mindre det settes inn betydelige tiltak for å kutte utslipp og bekjempe klimaendringer.

Klimaendringene er særlig alvorlige for verdens matproduksjon. Ingen andre sektorer er så fundamentalt avhengig av været som landbruket. Klimaendringene merkes først og hardest av bønder over hele verden. Alle land plikter å oppfylle sin befolknings rett til mat. Norge importerer både mat og fôr, men norsk matproduksjon vil fortsette å være viktig for norsk matforsyning. Derfor må norsk landbruk gjøres i stand for å møte de endringene som kommer, både når det gjelder økte temperaturer og endrede nedbørsmønstre. Dette er fullt mulig i et av verdens rikeste land, med godt utbygget infrastruktur og stor statlig kapasitet. Verre er det for verdens småbønder i fattige land. Effekten klimaendringer har på verdens matproduksjon er en av vår tids største utfordringer.

Selv med betraktelige utslippsreduksjoner vil det være et enormt behov for klimatilpasning. Dessverre står ikke den politiske utviklingsdebatten i samsvar med alvoret vi står overfor.

«Landbruk, jordsmonn, småbønder og avlingsvekst er begreper som sjelden setter dagsorden i den politiske debatten, ei heller i bistandsdebatten. Begrepene er ikke desto mindre ved kjernen av vår tids største utfordringer for utvikling», skrev tankesmien Civita i 2015.

Siden den gang har det vært noen framskritt. Regjeringen lanserte i sommer en opptrappingsplan for norsk landbruksbistand. Men til tross for skritt i riktig retning er det langt igjen. Opptrappingsplanen tar ikke innover seg alvoret verdens matvareproduksjon står overfor. Midlene som er bevilget samsvarer ikke med behovene. Den varslete strategien for bærekraftige matsystemer må i større grad ta klimaendringene på alvor, og inneholde konkrete tiltak som bidrar til å styrke Norges innsats på klimatilpasset landbruk og matproduksjon i utviklingsland.

Klimaendringene kommer til å merkes mer og mer i årene som kommer. Utslippskutt må være på alle regjeringers bord. Samtidig er konsekvensene av klimaendringer allerede merkbare, og det blir verre. Med økt temperatur, økt nedbør og mer ekstremvær som tørke og flom, må klimatilpasning i landbruket få økt fokus. Det krever tiltak både på den enkelte gård, på nasjonalt og internasjonalt nivå. Verdens matproduksjon må rett og slett tilpasses et klima i endring. Om vi lykkes med dette er et politisk spørsmål. Vi vet at det er mulig, så lenge viljen er til stede. Norge må ta sin del av ansvaret.

Mer fra: Debatt