I avslaget argumenterer Fri med at denne debatten har de hatt tidligere, og ser med det bort ifra vinkling på tema.
Fri jobber nemlig for at surrogati skal bli lovlig, både i Norge og utenlands. Hovedargumentasjonen går i muligheten for mangfoldige familiemuligheter. Kvinnefronten er enige i målet om mangfoldige familier. Men til hvilken pris?
Graviditet og fødsel er den farligste tiden i en kvinnes liv. Nylig kom det ut en artikkel som peker på manglende økonomisk hjelp ved skader under en fødsel.
Mange får avslag fra Norsk pasientskadeerstatning fordi skadene som ofte oppstår under en fødsel er ansett som kjent risiko. Men risikoen er ikke kjent for folk flest. Risikoen er underkommunisert og graviditeten er glorifisert. Dette forsterkes når vi i tillegg begynner å se på graviditet og fødsel som en tjeneste vi kan kjøpe.
At kvinner i Norge har disse problemene, bør være en tankevekker når vi ser på surrogati utenlands. Dette er ikke et spørsmål om enkeltpersoners valg, men om strukturer. Det handler om klasse, det handler om etnisitet, det handler om kjønn. Fattige kvinner fra de fattigste delene av verden bærer frem hvite barn til rike vestlige par.
I surrogati risikerer kvinner liv og helse. For ikke lenge siden døde en kvinne. I tillegg til risiko ved selve graviditeten og fødselen, blir kvinner innelåste og kontrollerte under svangerskapet. Noen land har laget lover mot, som India, men industrien har bare forflyttet seg til andre land.
Selv om det er vanskelig å være ufrivillig barnløs, mener Kvinnefronten dette aldri kan gi grunnlag for å innskrenke andre menneskers rettigheter. Å få barn kan ikke prioriteres over enkelte kvinners helse og liv.
Fri påpeker at Pride er en partipolitisk nøytral arena, der de vil fremme mangfoldet, og løfte debatter som blir hysjet ned og ignorert. Da burde det også være rom for samtaler som ikke direkte er på linje med Fri sine vedtatte synspunkter. Og her må det slippes til andre arrangører enn Fri selv.
For bør ikke også Pride strekke seg lenger enn Fri sin egen politikk?