13-06-2018

Er Oljefondet en ansvarlig långiver?

Våre felles oljepenger plasseres i mange ulike formål verden over. Med over 8000 milliarder norske kroner er Oljefondet, også kjent som Statens pensjonsfond utland (SPU), nå blitt verdens største statseide investeringsfond. 8000 milliarder kroner fordelt på 5,2 millioner innbyggere utgjør i dag ca 1,5 millioner kroner per nordmann. Hva vil jeg at min million skal investeres i?

Ett av formålene våre felles sparepenger investeres i er lån til andre stater. Gjennom investeringer i statsobligasjoner låner Oljefondet årlig ut store beløp til land verden over. Disse lånene skjedde tidligere på en mer usikker etisk måte enn i dag. Å gjøre Oljefondet til en mer ansvarlig långiver er noe vi i SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk har jobbet for i mange år. Store framskritt er skjedd de siste årene, men det er fortsatt en vei å gå.


Fritatt fra etikken

Oljefondets investeringer i statsobligasjoner ble fritatt fra de etiske retningslinjene da disse ble vedtatt i 2004. Da de etiske retningslinjene ble vedtatt var Stortinget bekymret for at eventuelle uttrekk av andre stater, på bakgrunn av uetisk atferd, kunne skape utenrikspolitisk vanskelige situasjoner. Statsobligasjonsinvesteringene ble fritatt, og har derfor de siste 10-15 årene levd i et slags etisk vakuum, sammenliknet med fondets aksjeinvesteringer.


Mange organisasjoner og personer har ivret for at fondets statsobligasjonsinvesteringer skal bli mer ansvarlige. Det finnes mange måter å løse en slik ambisjon på. Noen har foreslått at det må innføres egne paragrafer i Oljefondets etiske retningslinjer som dekker obligasjonsinvesteringene. Andre igjen har argumentert for at Norges Banks Investment Managements (NBIM) mandat må inneholde spesifikke krav og instruksjoner om på hvilken måte fondet skal ivareta hensynet til ansvarlighet gjennom obligasjonsinvesteringene.


Mer ansvarlig

Hvorvidt etiske retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner eller skjerpet ansvarlighet gjennom NBIMs mandat gir de mest etiske investeringene i statsobligasjoner er et spørsmål i seg selv, men de senere årene har i alle fall ansvarlighetskrav gjennom NBIMs mandat vist seg å være den mest politisk gjennomførbare løsningen. Å gjøre fondets krav til ansvarlige investeringer i statsobligasjoner tydelig gjennom mandatet gir en mulighet for å skaffe bedre kontroll, uten at andre land blir “svartelistet”.


I mange år sto arbeidet på statsobligasjoner noe stille i Stortingets finanskomité nettopp på grunn av dette dilemmaet, men de senere årene har komitéen klart å enes om en innskjerping av ansvarligheten gjennom to endringer i NBIMs investeringsmandat. To mandatsendringer (§4-10 (1) og § 6-2 (3) ) trådte i kraft 1.1.2018. Det nye er at Norges Banks styre nå skal godkjenne hvert enkelt utstederland basert på en vurdering av finansiell risiko. Tidligere kunne banken investere i en statsobligasjon dersom det forelå en kredittvurdering og valutaen var godkjent, men utstederland måtte ikke godkjennes særskilt. Banken skal nå også hvert år rapportere på rutiner og systemer for godkjenning av utstedere.


Godkjenning av land

At styret i Norges Bank skal godkjenne hvert enkelt land vi skal investere i gir den typen kontroll som tidligere har vært etterlyst. I tillegg har NBIM utviklet et rammeverk for  godkjennelse  av utstedere av  statsobligasjoner. Rammeverket  er detaljert og det tas blant  annet hensyn til landets politiske stabilitet, betalingsevne, evne  til å motstå finansielle kriser, fare for krig/terror og faren for  overgrep og maktmisbruk fra myndigheter, for å nevne noe.


De to mandatsendringene ivaretar ønsket om at SPU skal bli en mer ansvarlig långiver, men det finnes fortsatt en vei å gå. Stortinget må sikre at NBIMs mandat eksplisitt sier at fondet er forpliktet til å være en ansvarlig långiver, i henhold til UNCTADs prinsipper for ansvarlig utlån og lånopptak. Dette er retningslinjer Norge har vært med å arbeide fram og sluttet seg til i FN. Å nedfelle disse retningslinjene i NBIMs mandat er både med på å gjøre fondet til en mer ansvarlig långiver og å fremme oppslutningen om og bruken av UNCTADs retningslinjer internasjonalt.


Økende gjeldsbyrder

Det er nå viktigere enn noen gang at Norge bidrar til det internasjonale arbeidet for å sikre ansvarlig långivning og lånopptak. Statlige gjeldskriser brer stadig mer om seg. Etter finanskrisen i 2008 har verden akkumulert gjeld i et tempo og til et nivå som ikke tidligere har vært sett i historien. Verdens samlede gjeldsbyrder er i dag på 325% av brutto nasjonalprodukt. I følge IMF er 30 av 67 lavinntektsland enten i, eller i høy fare for å havne i, gjeldskriser. Å ta UNCTADs prinsipper for ansvarlig utlån og lånopptak i bruk for Oljefondet er med på å styrke prinsippenes oppslutning internasjonalt. Dette er et viktig bidrag til global finansiell stabilitet. 


Arbeidet med å minske skadeomfanget av statlige gjeldskriser må være høyt oppe på Norges agenda. Stortingets finanskomité kan bidra til dette ved å bygge videre på de siste årenes viktige arbeid og store framskritt på ansvarlig långivning gjennom det norske Oljefondet. Hva vil jeg at mine 1,5 millioner kroner skal investeres i? Hvis de skal investeres i statsgjeld må ansvarlighet og høy etisk standard være en forutsetning.



Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!