Er musikere mer mørkredde enn forfattere, dansere mer engstelige for ensomhet enn billedkunstnere, og trenger scenekunstnere ekstra betaling om de ikke har ei hand å holde i når de drar på turné? Det er i alle fall slik man kan forstå den nye avtalen som er fremforhandlet mellom Musikernes fellesorganisasjon og Kommunenes sentralforbund for kunstnere på turné i Den kulturelle skolesekken.
Den kulturelle skolesekken er Norges største arbeidsgiver for kunstnere. Noen av våre fremste musikere, skuespillere, dansere, forfattere, billedkunstnere og filmskapere får mulighet til å møte landets barn og unge og formidle sin kunst. En vinn-vinn-situasjon for alle. For dette får kunstnerne et avtalt dagshonorar. Det er et viktig prinsipp at de får likt honorar, samme dagsats. Denne satsen har stått stille i flere år, men takket være god forhandling fra MFO er nå etterslepet i stor grad hentet inn. Endelig skal kunstnerne få skikkelig betaling for arbeidet de gjør. KS oppfordrer alle sine medlemmer til å følge denne avtalen.
Avtalen har også et etterlengtet punkt om at kunstnere som reiser alene skal få et 20 prosent påslag, siden det er mer krevende å reise og formidle alene enn med følge. Dessverre åpner avtalen opp for en tolkning på dette punktet. Og her har KS understreket at de mener at avtalen skal tolkes dit hen at kun musikere, dansere og skuespillere skal få disse 20 prosent. Med andre ord skal ikke billedkunstnere, filmskapere og forfattere få dette påslaget. Hvorfor?
Det er nok ikke mørkeredde musikere eller engstelige dansere som er grunnen. Forklaringen er som så ofte ellers: Penger. KS har bare forhandlet med én kunstnergruppe, og MFO har ikke ansvar for å forhandle på vegne av noen andre enn sine egne, selv om de langt på vei har vært flinke og gjort nettopp det. Dessverre ser KS tydeligvis ikke noen problemer med å forskjellsbehandle landets kunstnere.
Det er ingen tvil om at nye satser blir kostbart for fylkene og kommunene, selv om økningen var ventet. Det er likevel ikke riktig at enkelte kunstnergrupper skal betale for at volumet i DKS skal opprettholdes. Skulle for eksempel en mattelærer tjene mindre enn en engelsklærer for å redde budsjettet, på samme måte som KS nå mener at en billedkunstner skal tjene mindre enn en musiker og en forfatter mindre enn en skuespiller?
Alle har krav på lik lønn for likt arbeid. Den norske modellen er basert på rettferdighet. Det er uakseptabelt at enkelte grupper i Den kulturelle skolesekken blir forfordelt. Også kunstnere har regninger som må betales, barn som må ha sko og støvler og kanskje en sykkel. Vi ber om at punktet om tillegg for kunstnere som reiser alene, vil bli rettet til å omfatte alle kunstnere når KS skal lage nye avtaler i framtiden. Ingen kan være bekjent med en slik skjevdeling i DKS.
Vi vet at fylker og direktekommuner gjerne vil være rettferdige, selv om KS ikke oppfordrer til det. Så inntil videre oppfordrer vi fylker og kommuner til å tolke avtalen til det beste for alle utøvere i DKS, enten de er forfattere eller musikere, dansere eller fotografer, skuespillere eller filmskapere. Kommer det en kunstner på skolen og møter elever og formidler kunst og kultur, skal de ha lik lønn for likt arbeid.