Virkeligheten er åpenbart aldri mer svart/hvit enn i et valgår. Det kommer tydelig til uttrykk i innlegget fra den sentrale LO-lederen Roy Pedersen under overskriften «Høyre elsker velferdsprofitører» i Dagsavisen 28. juni. Etter å ha lagt et knippe fordommer og feilaktigheter som premiss konkluderer han med at jeg mener Høyre vil «satse på velferdsprofitørene framfor bedre offentlig velferd». Det er direkte feil, men på langt nær den mest oppsiktsvekkende påstanden fra LO-lederen.
Det er interessant at LO er raskest ute med å forsøke å slå tilbake min kritikk av Arbeiderpartiets barnehagepolitikk i Oslo. En politikk som er preget av at byrådet har gjort seg avhengig av Rødt, og derfor er en helt annen enn den partileder Jonas Gahr Støre har stilt seg til garantist for nasjonalt.
Av plasshensyn er det ikke mulig å tilbakevise alle LO-lederens påstander. Jeg vil imidlertid avlive en myte som venstresiden dyrker. Den om at økonomisk tilsyn har avslørt brudd på barnehageloven hos fire av seks kontrollerte private barnehager. Fremstilt slik ser det ut til at uærlige velferdsprofitører har forsøkt å snike til seg av «fellesskapets midler» hos 66 prosent av de private barnehagene i Oslo. Skolebyråd Tone Tellevik Dahl bidrar ikke til å oppklare en eventuell misforståelse når hun sier hun «ikke er overrasket over omfanget». Hvilket omfang?
I Oslo er det drøyt 420 private barnehager. Byrådet håndplukket etter konkrete tips ti av dem for å gå regnskapene nærmere etter i sømmene. Fire av dem hadde alt i orden. Av de resterende seks fant byrådet intet å utsette hos to, mens de krevde tilbakebetalt tilskudd på til sammen to millioner fra de siste fire. To av barnehagene har så langt påklaget kravet til fylkesmann og fått medhold. Ikke bare én, men to ganger.
Inntil vi får et nytt byråd, vil Oslos innbyggere oppleve at venstresidens ideologiske skylapper vil gå foran det Høyre mener er det aller viktigste; at barnehagene og sykehjemmene er best mulig for dem som trenger dem.