Kultur

Er lærerstudenter slappe?

Det er store svakheter ved de undersøkelsene som har stemplet studentene som late.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Innlegget er skrevet sammen med Bjørn Smestad, Høgskolen i Oslo.

Flere studenter enn på lenge søker seg til lærerutdanning. Det er en positiv utvikling, men det er tankevekkende at dette studiet (blant flere) har et rykte for å ha slappe, late og uengasjerte studenter. Vi tror dette inntrykket er feil og at det er store svakheter ved de undersøkelsene som har stemplet studentene som late.

Flere tidligere undersøkelser konkluderer med at cirka 30 arbeidstimer utgjør en normalarbeidsuke for studenter flest. I 2008 ble det publisert en undersøkelse som konkluderte med at arbeidstiden var kommet helt ned i 24 timer per uke. Våre undersøkelser tyder på at gjennomsnittlig arbeidstid for lærerstudenter kan være opp mot 40 timer per uke – i tillegg til studierelaterte aktiviteter på fritida eller bijobber som lærere eller i SFO. Dette står i sterk kontrast til tidligere undersøkelser. Vår undersøkelse dokumenterer også det vi lenge har sett; at de individuelle forskjellene er store.

Studenter (og andre) har ment at det hefter en rekke svakheter ved undersøkelsene som har vært gjort tidligere. Dette har både vært knyttet til selve spørsmålsformuleringene og til problemet med å skulle gi et anslag på gjennomsnittlig arbeidstid for året eller semesteret i ettertid. Og det kan tenkes at studentene har en formening – eller forventning – om hva som er «riktig tall» ut fra det mediene har skrevet.

Vi har gjennomført en undersøkelse av studentenes arbeidstid hvor vi mener å ha bedre kontroll med de svakhetene som har vært pekt på ved tidligere undersøkelser. Studentene i vår undersøkelse skrev logg daglig for en uke om gangen og ga oss tallene på slutten av uka. Vi stusset på at noen studenter oppga påfallende lave tall. Derfor gjennomførte vi intervjuer med flere av disse i ettertid. Alle uttrykte at de hadde misforstått spørsmålene. De hadde enten kun oppgitt tiden de brukte på høgskolen eller på praksisskolen – eller bare tiden utenom.

Undersøkelsen ble gjort i fem tilfeldige uker gjennom studieåret. I to av ukene ble hele studentkullet på drøyt 300 studenter spurt, mens en av klassene ble fulgt gjennom alle de fem ukene, for å fange opp den store variasjonen mellom ulike uker. Ikke minst var det viktig å få med praksisuker, for da følger studentene lærernes arbeidstid, med undervisning og møter gjennom dagen og forberedelse og etterarbeid utover kvelden.
Å operere kun med gjennomsnitt tilslører de store variasjonene det er mellom de ulike studentenes arbeidstid. Noen studenter rapporterer om arbeidsuker på mer enn 50 timer, mens andre er nede i under 20 timer. Så blir det spekulasjoner hvilke av disse som gjør det bra til eksamen, men det er jo velkjent at lærerutdanningene har betydelig frafall. Det kan altså tenkes at en del av de studentene som «drar ned snittet» tidlig i studiene, ikke fullfører utdannelsen. Dette vet vi ikke, men det vil selvsagt være interessant å kartlegge.

Lærerstudiet er en krevende utdanning. I løpet av utdanningen skal studentene få lærerkompetanse i mange fag som til dels er svært ulike, de skal bli kjent med studiefaget pedagogikk, og de skal ikke minst få erfaring med ulike skoleslag og en mangfoldig skolehverdag. For studenter som tar disse kravene på alvor (og det er de fleste), kreves stor arbeidsinnsats, men denne arbeidsinnsatsen gir da også den beste belønningen en vordende lærer kan få: Kompetanse til å gi god undervisning som bidrar til at elevene får gode kunnskaper og holdninger og et godt utgangspunkt i livet. Vi ønsker engasjerte og arbeidsomme studenter, og mye tyder på at studenter flest slett ikke er så late, slappe og uengasjerte som mange har hevdet med stor styrke og med bakgrunn i til dels usikre undersøkelser.

Mer fra: Kultur