Debatt

Er kvantitet viktigere enn kvalitet?

Mener virkelig myndigheter og folkevalgte at antall nye boliger skal trumfe hensynet til bokvalitet?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Verdens helseorganisasjon har publisert en ny rapport om sammenhengen mellom støy og helseskader. Rapporten slår blant annet fast at personer som er eksponert for høye støynivåer over lengre tid, har større risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

Seniorforsker ved Folkehelseinstituttets avdeling for luft og støy Gunn Marit Aasvang sier til NRK at en rekke studier viser sammenheng mellom kort og utilstrekkelig søvn, og økt risiko for fedme, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Videre sier hun at støy for mange oppleves som en stressfaktor, som igjen kan gi negative konsekvenser for kommunikasjon, konsentrasjon, hvile og søvn. Områder med for høy støy- og/eller luftforurensing defineres som røde soner.

Miljødirektoratet fraråder boligbygging i røde soner. I Oslo har ansvarlige myndigheter valgt å se bort ifra de helsemessige konsekvensene og mener det er miljøpolitikk å bygge i kollektive knutepunkter som ligger i røde soner. Dette er områder som ligger langs store trafikkårer som f.eks. Ringveien, E6 og E18 og som kalles avvikssoner i kommuneplanen.

Ansvarlig byrådsavdeling, som ledes av MDG-politiker Hanna Markussen, erkjenner at de er positive til å bygge i helseskadelige områder gitt at visse tiltak hensyntas i boligbyggingen. Tiltakene vil blant annet resultere i høye støymurer, færre vinduer, mindre lys og soverom som må vende motsatt retning av de sterkt trafikkerte veiene. Dessverre er dette tiltak som samtidig gir dårligere bokvalitet.

I et nabolag er det viktig med felles uteområder der naboer kan møtes og sosialisere. Gode møteplasser påvirker opplevelsen av å føle seg trygg og inkludert, noe som i sin tur også fører til stabile bomiljø. Gode uteområder er ikke mindre viktig i prosjekter som inkluderer mange små leiligheter, der fellesområder også kan fungere som erstatningsrom. Når uteområdene preges av for høy støy og/eller luftforurensning, vil de brukes mindre. I tillegg kan lengre opphold gi alvorlige helsemessige konsekvenser, spesielt for barn, unge, eldre og gravide.

Det er også urovekkende å lese innspill som Fylkesmannen sender til Oslo kommune i omreguleringssaker, som for eksempel i tilfellet Årvollveien 15 i bydel Bjerke. Her skriver Fylkesmannen følgende: «(...) Vi har nå merket en økning i saker der kommunen legger planer ut til offentlig ettersyn der deler av planen ikke følger opp kravene til boliger i avvikssoner slik de er definert i kommuneplanen og i retningslinje T-1442. I denne saken har Plan- og bygningsetaten Oslo kommune fremmet et eget alternativt planforslag, men heller ikke i dette forslaget følges kravene til avbøtende tiltak opp».

Tilsvarende kritikk får også kommunen i behandlingen av Våronnveien 17 i bydel Østensjø. Her skriver Fylkesmannen «(...) Vi ber kommunen om å endre praksis».

Det er svært problematisk at kommunen bryter retningslinjene der konsekvensene er såpass alvorlige.

Det er også problematisk når utvikler, som i tilfelle med Våronnveien er OBOS, «sminker» prosjektet ved å kalle det «FutureBuilt program» og hevder at det bygges med miljøhensyn. Prosjektet har utelatt viktige detaljer som at trafikkbelastning vil øke og at prosjektet har inkorporert naboens eiendom i tegningene. I tillegg vil nybygget skyggelegge flere av naboleilighetene. Er slike prosjekter virkelig å utvikle byen til det bedre?

Det er påfallende at Statens Vegvesen er aktøren som påpeker at utviklingsområder ikke bør reguleres til boliger på grunn av for høy støy og/eller luftforurensning. Eksempler på slike områder er Ryen/Manglerud, Skøyen og Smestad. Dette burde vært et ansvar som Plan- og bygningsetaten i større grad tok. På hjemmesidene til Plan- og bygningsetaten står det at de skal være en pådriver for Oslos byutvikling og herunder hvor mange boliger som utvikles. Trumfer dette hensynet over helsehensynet til nåværende og fremtidige innbyggere?

For det er en farlig utvikling når ansvarlige myndigheter og politikere lukker øynene ved å tilrettelegge for boligbygging som vil gi alvorlige helsemessige konsekvenser. Når i tillegg utbyggere bruker forskjønnende titler på prosjekter og blender enhver med påstått sosialt ansvar og miljøhensyn, så kan det være vanskelig for oss innbyggere å se konsekvensene før det er for sent.

Vi innbyggere stoler på at de folkevalgte og ansvarlige myndigheter vil oss det beste. Når vi kjøper bolig så er det i tro om at beløpet vi betaler er selve prisen for boligen, og ikke at man også må betale med helsen. For hvis det ikke bygges til det beste for nye og eksisterende innbyggere, hvem bygges det for da?

Mer fra: Debatt